Over hundre elever fra videregående skoler i Bergen fikk oppleve Venuspassasjen på UiB. Elevene deltok på et seminar om solsystemet i regi av Institutt for fysikk og teknologi.
- Jeg ser en gul strek, men det er litt for mye skyer, sier Vilde Hushovd Godø. Hun myser opp mot sola med solformørkelsesbrillene på nesen.
- Nå ser jeg prikken helt nede til høyre på solen!, utbryter klassekamerat, Thomas Eide.
Vilde bekrefter at skyene er borte og hun ser det samme. – Det er en litt spesiell opplevelse, siden dette er den eneste gangen jeg får se Venus-passasjen, innrømmer hun.
Vilde og Thomas er elever fra 2. klasse på Sandsli videregående skole. Over 100 elever ved Sandsli og Tanks videregående skoler, samt Bergen katedralskole hadde meldt seg på seminaret.
Elevene gjorde lurt i å studere fenomenet i dag. Neste synlige Venuspassasje skjer først i 2117 om 113 år. Riktignok vil det være en Venuspassasje i 2012, men den vil skje om natten og kun være synlig langt nord i landet. Venus-passasjen i dag kunne observeres klart med solformørkelsesbriller. De som manglet briller kunne se den innendørs på storskjerm.
Svært sjelden
Venuspassasjen startet klokken 07:19 og var ferdig klokken 13:22. I løpet av seks timer og 3 minutter passerte planeten Venus foran solskiven. Ingen nålevende mennesker har sett fenomenet tidligere, og ingen nålevende mennesker vil trolig oppleve det igjen. Venuspassasjer har bare forekommet fem ganger i historien. Forrige gang Venuspassasjen kunne observeres i Norge var i 1769.
- Solen, Venus og Jorden må ligge på samme linje for at vi skal kunne se Venuspassasjen. Baneplanene faller sjelden helt sammen, fordi planetene bruker lengre tid rundt Solen jo større avstand de har til den, forklarer undervisningsleder ved Institutt for fysikk og teknologi, Kjartan Olafsson.
Jordens omløpsperiode er omtrent 365 jorddøgn, mens Venus omløpsperiode er vel 224 jorddøgn.
Oppdage nye solsystemer
I 1769 fikk Venus-passasjen stor forskningsmessig betydning. En rekke ekspedisjoner ble sendt ut over hele verden. Disse skulle måle hvor lenge Venus var inne på solskiven og hvilken bane Venus fulgte over solskiven sett fra ulike deler av kloden. Målingene ga kunnskap om Solens diameter, og dermed kunne avstandene mellom planetene i rommet kartlegges. En av ekspedisjonene gikk til Vardø.
I forbindelse med dagens Venus-passasje er det blitt spådd at passasjen vil bli viktig i letingen etter liv på andre planeter.
- Jeg synes det er å trekke det litt langt, men Venus-passasjen kan gi oss et blide av hvilke signaler vi bør se etter for å finne andre solsystemer, mener Olafsson.