Hvordan tenker rektorteamene å møte andelen utenlandske fast ansatte og den språklige utfordringen mange institutt allerede møter? Hvordan ser de på vårt ansvar for et norsk fagspråk? Hva gjør vi med alle dem som ikke klarer å lære norsk og som ikke underviser på norsk i de modaliteter de skal, som ikke kan delta i mange av universitetets råd og utvalg og som dermed kanskje slipper «billig unna»? (De har pr i dag de facto kontraktfestet at de skal kunne norsk etter to år.
Team Atakan: Vi ønsker de beste hodene til vitenskapelige stillinger. Flere fagmiljøer ansetter derfor akademikere fra utlandet fordi de har høye kvalifikasjoner. Hvis fagmiljøene ønsker å beholde dem, må det legges til rette for en språklig integrering innen de første to årene. Her er det muligheter for forbedring, blant annet bør en vurdere å gi utenlandske nytilsatte sammenhengende tid til språkopplæring. For mange er det en utfordring å lære et nytt språk bare gjennom kveldsundervisninger og korte samlinger. Sosial integrering av de nytilsatte vil også være med på en raskere språkopplæring. Når det gjelder arbeidsfordeling mellom vitenskapelig ansatte, bør det etter disse to årene ikke være noen forskjellsbehandling.
Team Olsen: UiB ønsker å være et internasjonalt universitet med en betydelig andel av ansatte og studenter fra andre land enn Norge. UiB skal derfor legge til rette for at disse kan følge undervisning på engelsk. For ansatte i faste vitenskapelige stillinger stilles krav til at norsk språk skal beherskes innen to år. Team Olsen mener at dette kravet skal håndheves. Bakgrunnen for dette kravet er at de skal kunne delta i undervisning, forskning og formidling på lik linje med andre ansatte. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at disse får mulighet til å lære norsk ved å delta på norskkurs og ved å praktisere sine norskspråklige ferdigheter i arbeidssituasjonen. I en kunnskapsbedrift der omgivelsene også behersker engelsk kan det være fristende å kommunisere på engelsk. Vi har alle ansvar for og interesse av å bidra til at våre utenlandske kolleger får den nødvendige trening i å praktisere norsk språk.
I kor stor grad bør UiB tilsette folk i reine forskarstillingar?
Team Atakan: Vi mener at UiB ikke bør ansette vitenskapelige i rene forskerstillinger. Universitetet har to viktige samfunnsoppdrag; uavhengig grunnforskning og undervisning. Vi mener at undervisningen blir best når den er forskningsbasert og enda bedre når den trekker studentene inn i forskningen (studentaktiv forskning). På samme måte tror vi at forskerne får nyttig korreksjon og blir i stand til å se ting på nye måter gjennom kontakt med vitebegjærlige studenter. Derfor mener vi at universitet skal satse på vitenskapelig ansatte i stillinger med rett og plikt både til forskning og undervisning.
Team Olsen: I nokre tilfelle er reine forskarstillingar tenelege som ressurs inn i forskingsgrupper for å bygge opp om UiB sine målsettingar om å vere eit forskingsuniversitet. Vi tenkjer då på stillingar knytt opp mot forskingsgrupper og toppforskarar med god og føreseieleg ekstern finansiering. Forskarar i reine forskarstillingar må bidra til å hente inn eksternfinansiering, samstundes som dei skal kunne delta i rettleiing av master- og PhD-kandidatar. Fordi krava til reine forskarstillingar ved UiB må vere tydelege, og slike stillingar skal vere eit verkemiddel retta mot å bygge opp om særskild forskingsaktivitet ved institusjonen, kan dette ikkje bli ein stor stillingskategori ved UiB. Ut over dette vil Team Olsen sørgje for at UiB og randsona – og særskilt UNI Research – i fellesskap skal skape mange attraktive og føreseieleg karrierevegar for forskarar og forskartalent.
Bør SiB få konkurranse når det gjeld kantinedrift, treningssenter og studentbustader?
Team Atakan: SiB skal også i årene som kommer være UiBs hovedsamarbeidspartner i arbeidet for å skaffe studentene rimelig bolig og bevertning. I kampen for lik rett til utdanning for alle uavhengig av studentenes sosiale og geografiske bakgrunn har studentsamskipnadenes innsats for å skaffe studentene rimelig husvære og mat vært avgjørende, og SiB har vært og er en viktig samarbeidspartner for UiB. Likevel er det viktig å se på det tilbudet SiB gir til studenter og ansatte og prisen de krever for sine tjenester. Der de ikke vil eller kan gi et tilbud eller tilbudet blir urimelig dyrt, bør det åpnes også for alternative tilbydere. På boligmarkedet kan vi forøvrig ikke se at det p.t. ikke er tilstrekkelig konkurranse. Når det gjelder servering og kulturtilbud ser vi gjerne at det blir mer aktivitet på Nygårdshøyden også utenom vanlig «åpningstid» jfr. diskusjonen om sikkerhet i og rundt Nygårdsparken. Her ønsker vi å samarbeide med naboer, kommunen og næringsdrivende for å få dette til.
Team Olsen: Team Olsen meiner det er viktig at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) gir eit godt tilbod når det gjeld kantinedrift, treningssenter og studentbustader. Samstundes eksisterer det ein stor privat marknad i Bergen som gir SiB konkurranse på dette området. Vi ser derfor ikkje behov for å konkurranseutsette kantinedrift, treningssenter og studentbustader. Team Olsen ser på SiB som så viktig for studentvelferda at vi vil arbeide for at rektor ved UiB skal sitje i SiB sitt styre.
Kva kan gjerast for å korte ned tida mellom innlevering av avhandling og disputas?
Team Atakan: Phd-reglementet ved UiB tilsier at komiteens vurderingstid skal ikke være lengre enn tre måneder. Samlet bør det ikke gå mer enn 6 måneder fra innlevering av avhandlingen til disputas. Enhver avhandling krever en god faglig bedømmelse. Noe av dette tar tid. Innleverte avhandlinger skal sjekkes for plagiering. Det er viktig at en finner og kvalitetssjekker en habil bedømmelseskomite. Og ikke minst må komiteen få tid til en grundig gjennomgang av avhandlingen. Dessuten skal det gjøres en del administrativt arbeid. En tidsramme på under ca. tre måneder er etter vårt syn hverken ønskelig eller mulig. Vi mener at det bør være vanlig praksis at komite og helst forslag til disputasdato er klar ved avhandlingsinnlevering. Det vil være med på å korte ned behandlingstiden.
Team Olsen: Fleire fakultet har gjort vedtak om at vurdering av ei PhD-avhandling skal vere fullført innan tre månader etter at avhandlinga er levert. Mange fagmiljø slit med å innfri denne målsettinga. Team Olsen vil i dialog med fakulteta bidra til å etablere ein kultur og praksis for å nå ei målsetting om at ikkje berre komitévurderinga skal vere levert, men også disputas er gjennomført tre månader etter levert avhandling, slik det i dag vert gjort ved Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Praksis ved dei andre fakulteta syner at det ofte er sjølve disputasdatoen som drar ut i tid, og at dette tidspunktet også får følgjer for når komité-vurderinga vert levert. Eit viktig grep fagmiljøa kan gjere er å ha klart både komité og dato for disputas på det tidspunktet avhandlinga vert levert. Dette inneber at komiteen må setjast saman av opponentar som kan gjennomføre vurdering og disputas innan 12 veker etter at avhandlinga vart levert. Eit anna grep er rask administrativ oppfølging straks avhandlinga er levert. Dette krev at fakulteta har på plass klare rutinar og at dekanatet kan handsame forslaget til komité og seinare innstillinga på fullmakt. Team Olsen vil sørgje for utveksling av gode modellar og rutinar mellom fakulteta i arbeidet med å redusere tida frå innlevering til disputas.
Kva meiner kandidatane om Kai A. Olsens spørsmål i august i fjor? Han spurte då «Trenger vi Universitetsbiblioteket?»
Team Atakan: Bibliotekene med sine samlinger av tidsskrift, bøker og digitale tilganger er viktig for UiB som en kunnskapsinstitusjon. Det skrevne ord er fortsatt viktigst for å kommunisere kunnskap mellom mennesker. Selv om tidsskriftene i stadig større grad blir nettbaserte, så er det fortsatt mye forskning som bringes videre i trykte bøker. Bibliotekene er nettopp en kunnskapssamling i form av bøker og nettilganger. Vi mener utfordringen ligger i å gjøre bibliotekene mer tilgjengelig også ved utvidete åpningstider inklusive lørdager. Som læringssentre skal de gi tilbud om hjelp til litteratursøk, sikre gratis tilgang til viktige tidsskrift og lærebøker og ikke minst skal læringssentrene være møteplasser for forskere og studenter. UiBs læringssentre slik de fremstår i dag, er bevis for at det er mulig å få dette til. Vi ønsker å støtte opp under opprettelsen av like sentre.
Våre bibliotek forvalter også en utrolig flott samling av historiske foto, film og dokumenter som er viktig for Bergen by, landsdelen og landets kulturarv. Vi ønsker å bidra til utvikling av bibliotekene som utstillingsarena, og her håper vi på støtte fra Bergen kommune, Hordaland fylke og Bergens næringsliv. Et slikt tiltak vil også gjøre UiB bibliotek til møteplass for hele byen.
Team Olsen: For eitkvart internasjonalt anerkjent forskingsuniversitet er det naudsynt å ha eit Universitetsbibliotek med høg kvalitet og kompetanse som støttar opp under både forsking- og utdanningsaktiviteten. Universitetsbiblioteket sine samlingar skal byggjast opp med relevant litteratur i tråd med fagmiljøa sine behov, faglege strategiar og prioriteringar. I tillegg vil det vere behov for kompetente personar som kan halde kurs i litteratursøk, referansehandteringsverktøy, verktøy for å handtere digitale læremidlar, med meir. Universitetsbiblioteket vil i framtida kunne få oppgåver knytt til lagring og søk i digitale forskingsdata. Det er rett som Kai Olsen hevder at stadig meir av litteraturen er tilgjengeleg digitalt, men det vil likevel framleis vere naudsynt at nokon tek hand om ein samla kompetanse og har oversyn over den informasjonsjungelen som fins knytt til publisering, læremiddel og forskingsdata. Universitetsbiblioteket sine oppgåver, organisering og utforming vil vere i endring, men Universitetsbiblioteket vil ikkje bli overflødig. Tvert i mot vil vi styrke Universitetsbiblioteket si rolle og særleg som sentrale læringssentra, primært for studentane, men også for dei tilsette.
Har dei tilsette ved UiB riktig løn? Om nokon bør få meir, kven skal det vere? Korleis bør balansen vere mellom vitskapleg og teknisk-administrativt tilsette?
Team Atakan: Vi er for at utdanning, ansvar, ledelse og arbeidsinnsats inklusive publikasjoner skal belønnes. Men for trivsel er det mer enn lønn som er avgjørende; karrieremuligheter, det å bli sett for ens arbeidsinnsats, prestisje etc. Likevel er lønn viktig. Vi kan ikke love mer lønn til noen grupper, men ønsker å være i dialog med arbeidstakerorganisasjonene, og der det er aktuelt bruke lønn for å rekruttere og beholde flinke og innsatsvillige kollegaer i vitenskapelig, tekniske og administrative stillinger. Oftest er det fakultetene eller instituttene som er ansettelsesinstans og derved også forhandlingspartner i lønnsspørsmål.
Team Olsen: Lønspolitikken skal vere ein del av UiB sin personal- og rekrutteringspolitikk, og skal reflektere dei overordna målsetjingane om høg kvalitet. Samstundes skal lønspolitikken gjere UiB til ein attraktiv arbeidsplass innan forsking og høgare utdanning. Den einskilde arbeidstakaren si løn blir avgjort ved tilsetjing ved UiB og deretter gjennom lokale lønsforhandlingar. Lønstilbodet ved tilsetjinga skal reflektere kompetanse og vere konkurransedyktig samanlikna med tilsvarande institusjonar. Kriteriet for lønsopprykk ved lokale forhandlingar blir fastlagt dels sentralt og dels gjennom forhandlingar mellom arbeidstakarorganisasjonane lokalt og leiinga ved UiB. Ved kommande lokale lønsforhandlingar ynskjer Team Olsen å vektlegge fagleg kvalitet i forsking, utdanning og teknisk-administrative tenester, samt likeløn. Balansen mellom vitskapelige og teknisk-administrativt tilsette ved lokale lønsforhandlingar skal samsvare med lønsmassen for dei ulike stillingskategoriane.
