Ungdommer plukker opp språklige nydannelser raskere enn voksne. Studier av ungdomsspråk kan derfor gi en god pekepinn på hvordan språk utvikler seg. Nå samler forskere ved UiB inn talespråksmateriale fra spanske ungdommer, som kan brukes til forskning på mange spennende språkspørsmål.
– Ungdom er en sosial gruppe som vies stadig større oppmerksomhet. Ofte er den eldre garde bekymret for at de unge snakker så dårlig. Dette er særlig markant i Spania, der ungdommen bruker mye banneord, sier førsteamanuensis Annette Myre Jørgensen ved Seksjon for spansk språk og latinamerikastudier.
Hun er prosjektleder for det UiB-finansierte prosjektet med tittelen COLA
- Corpus de Lenguaje Adolescente, der også nestor i ungdomsspråkforskning professor emeritus Anna-Brita Stenstrøm og Eli-Marie Drange deltar. Prosjektet innebærer i første omgang å samle inn talespråksmateriale fra ungdommers språk i Madrid. Senere står innsamling i de latin-amerikanske hovedstedene Buenos Aires, San Jose de Costa Rica og Santiago de Chile for tur.
Forskjell på gutter og jenter
– Vi vil bygge opp et muntlig corpus (samling av lingvistiske data) som på den ene siden kan brukes til å undersøke spansktalende ungdommers egne kommunikative stil og andre språks innflytelse på det spanske ungdomsspråket. På den andre siden er vi interessert i å sammenligne dette materiale med allerede eksisterende ungdomsspråkmaterialer, som COLT (The Bergen Corpus of London Teenage Language) og UNO-korpuset, samlet inn i forbindelse med det nordiske forskningsprosjektet Språkkontakt och Ungdomsspråk i Norden.
Innsamlingen foregår ved at ungdommer i alderen 13-18 år får tildelt en minidisc med svært god opptakskvalitet, som de går med i beltet noen dager.
– Dette er noe de fleste ungdommene synes er stas, sier Jørgensen, som har vært i sving med innsamlingen et års tid nå.
I materialet skiller hun mellom gutter og jenter, for å kunne identifisere forskjeller mellom kvinnelig og mannlig språk. Hun samler også inn materiale fra forskjellige sosiale klasser.
– Det som har overrasket meg mest når jeg har hørt igjennom båndene er hvor stor forskjell det er på gutter og jenter. Gutter bruker mye færre ord, sier Myre Jørgensen som har allerede flere hypoteser hun ønsker å undersøke når materialet er ferdig innsamlet.
– For eksempel at engelsk har stor påvirkning, at ungdom gjør hyppig bruk av støtteord og at ungdom har et helt eget språk, sier hun, men understreker at hun ikke kommer til å ha noen normativ innfallsvinkel.
– Jeg er mest interessert i den kommunikative delen. Hva det er som skaper ungdoms egen gruppeidentitet, sier hun.
Tilgjengelig i juni
Gjennom at Jørgensen selv har studert i Spania og at mange av hennes tidligere medstudenter nå er lærere i Madrid, har hun fått god innpass til mange forskjellige skoler.
– Prosjektet er blitt veldig vel mottatt, sier hun, som også har merket veldig stor interesse fra språkforskere over hele Europa i forbindelse med presentasjoner av COLA ved flere internasjonale konferanser.
COLA er et samarbeid mellom Romansk og Engelsk institutt ved UiB, mens HIT-senteret (Senter for humanistisk informasjonsteknologi) har ansvar for å gjøre corpuset tilgjengelig på CD-rom og nett. Etter planen skal materialet fra Madrid være ferdig transskribert og gjort søkbart på nett til juni i år.