Sammen om forskningsuniversitetet
– Vi må ha en kvalitetsheving av hele virksomheten og ikke bruke satsningsfeltene som hvileputer. Samtidig må vi synliggjøre hva vi er flinke på og sikre gode samarbeidsvilkår, sier de nye styrerepresentantene i Gruppe A.
I forrige uke ble det avgjort hvem som skal representere de ansatte i Universitetsstyret, og På Høyden har tatt en prat med de to nyvalgte kandidatene i gruppe A, Dag Aksnes og Gro Therese Lie, om hva de ønsker for Universitet i Bergen. Professorene som skal representere det faste vitenskapelige personalet, har erfaringer fra vidt ulike fagfelt og har gjerne ulikt ståsted i universitetspolitikken. De har likevel samme mål: Å styrke UiB som forskningsuniversitet.
Overrasket over resultatet
Professor Dag Aksnes, nåværende dekan for Det matematiske fakultet ble overrasket over å bli valgt inn i Universitetsstyret siden han, i følge ham selv, gjerne har blitt en eksponent for de mange dramatiske endringene som har skjedd på hans fakultet, og som har hatt ringvirkninger i resten av organisasjonen. Instituttsammenslåinger, tilsetting av instituttledere, omgjøring av instituttstyrene til rådgivende organer og innføring av rammebevilgninger har ikke falt i god jord hos alle. Aksnes understreker imidlertid at avgjørelsene ble tatt på bakgrunn av en demokratisk prosess. Valgresultatet peker også i retning av at flere har sett positive sider ved denne omveltningen og at Aksnes’ bidrag til den politiske debatten er blitt lagt merke til.
Gro Therese Lie, som er professor i utviklingsrelatert, helsefremmende arbeid, har lang erfaring med tverrfakultært samarbeid. Hun har markert seg sterkt i likestillingsspørsmål og har vært spesielt opptatt av UiBs globale engasjement. Lie tror at dette er en av årsakene til at hun er blitt valgt inn i Universitetsstyret. Hun har også markert sin støtte til den plattformen som Grønmo og hans team vant rektorvalget på.
De to slår fast med en gang at det nok er en bred enighet om hvor Universitet i Bergen skal stå, men at det er ulike oppfatninger av hvilken vei man skal velge for å nå dit.
Heve ambisjonene
Utkastet til UiBs forskningsstrategi, som ble godkjent av Universitetsstyret før jul, slår fast at UiB skal være et forskningsuniversitet. Dette innebærer en dreining vekk fra å se på universitetene primært som utdanningsinstitusjoner, en oppfatning som er blitt forsterket av at sektoren først og fremst har blitt premiert ut fra avlagte studiepoeng.
– Forskningen er premisset og fundamentet for undervisning og formidling. Målsettingen må være å komme inn på listen over de 200 beste universiteter internasjonalt. Vi kan ikke bare skylde på ressursmangel, det handler nok også om våre egne ambisjoner, mener Aksnes, og understreker at heving av forskningskvalitet også innebærer en bedre anvendelse av rammetildelingene.
– Vi har for eksempel i årevis ansatt personell uten å sørge for å ha finaniselt grunnlag for å gi tilstrekkelige forskningsmuligheter.
Gro Therese Lie nikker til at forskningen må stå i fokus, men er rask med å legge til at økte driftsmidler ikke må gå på bekostning av faste stillinger.
Hun vil imidlertid presisere at mye av forskningen ved UiB holder et høyt internasjonalt nivå, kanskje spesielt innenfor problemstillinger som retter seg mot de fattigere deler av verden.
– På et møte i WUN-nettverket nylig ble jeg nesten litt overrasket over kvalitetsforskjellen på våre bidrag og andres innen hiv/aids-forskning for eksempel. Problemet med internasjonal rating, og nå også det nye finansieringssystemet som inkluderer vitenskapelig publisering, er at tematikk som først og fremst retter seg mot Vesten er lettere å synliggjøre og gjerne gir større anerkjennelse. Dette er noe vi må jobbe med, for UiBs globale engasjement er noe vi absolutt må videreføre og styrke med langsiktig tenkning, sier Lie.
På spørsmål om hvilken makt de mener de vil ha som styrerepresentanter ved UiB, svarer de begge med beskjeden latter, samtidig som de understreker styrets posisjon.
– Til tross for de mange rammebetingelsene vi må forholde oss til, har vi jo lokal råderett, sier de to.
De neste årene vil det bli mange prinsipielle spørsmål å ta stilling til. Særlig Lie uttrykker bekymring for de kreftene som kan true universitetenes egenart, den frie forskningen og de demokratiske prosessene ved universitetet.
Slitasjeeffekt og usynlige strukturer
Universitetet har vært gjennom store omveltninger, og både Aksnes og Lie peker på at det nå vil bli viktig å evaluere hvordan endringene har påvirket organisasjonen og virksomheten. Her nevner de blant annet Kvalitetsreformen og forholdet mellom universitetet og Unifob. Dette er også saker som det nye rektoratet har vektlagt.
– Jeg synes å merke en slitasjeeffekt i organisasjonen som følge av endringene. Mange føler nok at ting har skjedd for fort og at det er vanskelig å henge med, sier Lie og understreker betydningen av gode arbeidsmiljøer.
– Her er også likestillingsperspektivet sentralt. Det er egentlig provoserende å se at skjevhetene på universitetene her i Norge er så store sammenlignet med en rekke utenlandske universitet, hvor likestillingen i samfunnet ellers er kommet mye kortere. For meg blir det viktig å avdekke de usynlige strukturene som er med på å opprettholde den skjeve kjønnsfordelingen i høyere akademiske stillinger, sier hun og trekker frem utlysningstekster som et eksempel.
Fleksibilitet som stikkord
De to nye representantene understreker at UiB er en mangfoldig organisasjon
– Derfor er det viktig å være klar over at systemer som fungerer godt på et område, slett ikke trenger å gjøre det på andre. Den faglige bredden som vi og rektoratet representerer, vil således være en stor fordel i styrets arbeid. Fleksibilitet blir nok et viktig stikkord, sier de to professorene