Satser på spesialiserte lærere
De integrerte lærerutdanningene ved Universitetet i Bergen (UiB) skal styrke kompetansen til fremtidige lærere i språk- og realfag. - På sikt håper vi at lærerutdanningene vil bidra til at norske elever skårer høyere på internasjonale kunnskapstester, sier viserektor for utdanning, Leiv K. Sydnes.
Høsten 2004 opprettet UiB fire integrerte lærerutdanninger: 4-årig lærerutdanning i matematikk og naturfag, 5-årig lærerutdanning med master i naturvitenskap, og 5-årig lærerutdanning med master i nordisk eller fremmedspråk.
Felles for de integrerte lærerutdanningene er at pedagogikk og fagdidaktikk er integrert i studiet, noe som betyr at studenter som velger 5-årig lærerutdanning er ferdig et år tidligere enn studenter som tar praktisk pedagogikk etter mastergraden.
Karoline Opdahl (21) begynte på 5-årig lærerutdanning med master i fremmedspråk høsten 2004. Hun planlegger en master i engelsk med tysk som støttefag, og synes den integrerte lærerutdanningen er midt i blinken for henne.
- Jeg tror jeg kommer til å komme styrket ut i arbeidslivet med to fremmedspråk. Jeg vet også at det er behov for kvalifiserte lærere i disse fagene, sier hun.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at drøyt 50 prosent av lærerne som i dag underviser i tysk og fransk er rundt 50 år. I Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring, vil departementet gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen, samtidig som timeantallet for 2. fremmedspråk skal øke til 8 timer i uken i den videregående skolen.
Akutt mangel på lærere
Mangelen på kvalifiserte lærere vil snart være akutt i den videregående skolen og på ungdomstrinnet. Fra 2000-2005 øker antallet elever i norsk skole med 60.000. Samtidig er gjennomsnittsalderen blant lærere 50 år, og om ti år vil mer enn halvparten av dagens lærere ha gått av med pensjon eller sluttet i arbeidet av andre grunner.
- Faren min gav meg det råd at jeg ikke måtte utdanne meg til arbeidsledighet. Sjansen for det synes minimal hvis du ser på alderen til lærerne, sier Karoline.
Hun innrømmer at de lyse jobbutsiktene gjorde valget av utdannelse lettere, men hun har likevel tenkt nøye igjennom hvorfor hun vil undervise.
- Jeg forsto at jeg ønsket å jobbe med mennesker under et opphold som au-pair i England. Der jobbet jeg med barn samtidig som jeg lærte engelsk på skolen. Da jeg kom hjem oppdaget jeg denne fantastiske lærerutdanningen på UiBs nettsider, forteller Karoline, som mener hun har funnet sin nisje.
- Integrert lærerutdanning med master i fremmedspråk appellerte til meg fordi jeg primært ønsker å jobbe i den videregående skole, og med en mastergrad bør jeg være kvalifisert, legger hun til.
Studenter på de integrerte lærerutdanningene med mastergrad får en faglig spesialisering på 240 studiepoeng (tilsvarer 4 år). Dette gir undervisningskompetanse i to undervisningsfag, et masterfag og et støttefag.
Størst mangel på realfagslærere
Behovet for kvalifiserte lærerkrefter er størst i matematikk og naturfag. I følge Norsk institutt for forskningsstudier (NIFU) er det under 10 prosent av de nyeksaminerte realistene som går inn i skolen.
I dag er mange av lærerne som underviser i disse fagene uten formell kompetanse. Dette kan kanskje være en av grunnene til at norske elever gjør det svakt på internasjonale kunnskapstester i matematikk og naturfag.
Nylig publiserte OECD en undersøkelse som sammenligner kunnskapsnivået til 15-åringer i 41 OECD-land, den såkalte PISA-2003 undersøkelsen. Her havner Norge på en 22. plass i matematikk og en 28. plass i naturfag. Dette til tross for at Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på utdanning.
- Disse resultatene indikerer klart at det er behov for å øke kompetansen på disse områdene, og jeg håper lærerutdanningene ved UiB skal bidra til dette, sier Sydnes.
- Hva med fremmedspråkene?
- Uten solide språklige ferdigheter kommer man veldig kort i en globalisert verden. Det er derfor viktig at det nå er bestemt at språkutdanningen i norsk skole skal styrkes, avslutter han.