Satser på tverrfakultære studieprogram
Tre tverrfakultære bachelorprogram starter opp høsten 2003 - og flere er under planlegging. De nye mastergradene i helsefag og humanbiologiske fag har også en tverrfaglig touch. At det blir enklere å samarbeide på tvers er en gevinst ved det nye gradssystemet, mener universitetsdirektøren og oppfordrer samtidig til større generøsitet.
På møtet 24. oktober sluttet Kollegiet seg til Utdanningsutvalgets forslag om å opprette de tverrfakultære bachelorprogrammene «Arbeidslivsstudier», «Informatikk-matematikk-økonomi» og «Offentlig forvaltning» fra høsten 2003.
Seks andre program kan også komme i gang, men dette er opp til det administrativt ansvarlige fakultetet. Disse er «Kystsoneforvaltning», «Miljø- og ressursfag», «Nye medier- og kommunikasjonsteknologi», «Retorikk», «Visuell kultur» og «Latinamerikastudier». De to førstnevnte skal administreres av Mat.nat.- fakultetet, det siste av HF, mens ansvaret for de tre andre ligger ved SV-fakultetet.
Også enkelte andre program er under planlegging så som «Europastudier» og «Kvinne og kjønn». Det arbeides også med å få på plass et farmasistudium, et program om helsefremmende arbeid og et i logopedi.
– En av de potensielt betydelige gevinstene ved det nye gradssystemet er at det gjør det enklere enn før å lage tverrfaglige og tverrfakultære studieprogram. Etter vårt syn må det være en sentral målsetting for en institusjon som UiB å kunne utvikle tverrfakultære programmer både på bachelor- og masternivå. Dette gir oss mulighet til å kombinere faglige ressurser på en ny måte og dermed fremme ny kompetanse, sier universitetsdirektør Kåre Rommetveit. Han understreker at det nå blir viktig å finne gode navn på studieprogrammene som bedre kan reflektere hvilken faglig- og yrkesrettet profil studenten vil tilegne seg gjennom studiet. Disse må også oversettes til engelsk.
På kollegiemøtet ble det stilt spørsmål om begrunnelsen for å legge programmene til de aktuelle fakultetene, og hvilken betydning dette hadde for fordelingen av ressurser.
– Noen har kanskje en forestilling om at det er det ansvarlige fakultet som vil komme best ut med hensyn til midler, og derfor kan det bli kniving om hvor administrasjonen for de enkelte studieprogrammene skal ligge. Dette er imidlertid en misforståelse. Studieprogrammene består av mange enheter og fordelingen blir basert på hvor undervisningen i de enkelte emnene foregår, sier Rommetveit.
Universitetsledelsen anmoder om større generøsitet mellom fakultet og institutt.
– Fokuset må være på hva en kan bidra med for å få til best mulig studieprogram, oppfordres det.
Master i helsefag er et tverrfakultært studieprogram mellom Det psykologiske- og Det medisinske fakultet og det legges opp med seks studieretninger som i helsefag hovedfag. Her inngår Sykepleievitenskap, fysioterapivitenskap, helsefremmende arbeid/helsepsykologi, logopedi, RAB-fag (radiograf, audiograf, bioingenør) og genetisk veiledning.
Det medisinske fakultet oppretter også master i humanbiologiske fag med studieretningene Human fysiologi og Medisinsk cellebiologi. Undervisningen skal gis ved Det medisinske fakultet, men studentene kan også velge moduler fra Mat.nat-fakultetet.