Savner EU-strategi

Den 20. juli lyste EU ut den nest siste søknadsrunden for 7. rammeprogram for forskning. Årets utlysning er den største noensinne. Syv milliarder euro, rundt 55 milliarder kroner, skal fordeles. Fra oktober til 1. mars 2012 kan forskingsmiljø og enkeltforskere søke støtte til prosjekter.

Til nå har UiB mottatt nær 75 millioner kroner fra EUs syvende rammeprogram, av de 154 milliarder kronene som er delt ut. Rådgiver Anja Hegen ved forskingsadministrativ avdeling (FA) mener at universitetet har langt flere forskningsmiljø som kan få en del av EU-milliardene, enn de som har søkt til nå.

– Vi i forskningsadministrativ avdeling har rådgivere som oppsøker og oppfordrer fagmiljøene ved UiB til å søke. Men jeg mener at vi hadde fått langt flere miljøer på banen dersom UiB i tillegg hadde en konkret strategi for å hevde seg i konkurransen om disse EU-midlene, sier Hegen. Hun er FAs rådgiver og EU-koordinator for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).

Hegen sier at alle instituttstyrerne ved MN ønsker seg flere søknader til rammeprogrammet enn de som er innlevert til nå. 

NTNU har strategi
NTNU har hatt en egen handlingsplan for EU-forskning siden 2009, og har en ny frem til 2013 da programperioden går ut. Planen innebærer blant annet at NTNU setter av fem millioner kroner hvert år til ulike tiltak for å støtte forskergrupper både i søknadsfasen og i prosjektfasen.

I tillegg gir NTNU 15 prosent av det en forskergruppe får i EU-midler som bonus dersom NTNU er partner og 25 prosent av EU-tildelingen dersom NTNU er koordinator for et prosjekt. Koordinerte forskningsprosjekter får i tillegg en stipendiat- eller postdoktorstilling fra universitetet, opplyser seniorrådgiver Nina Elisabeth Sindre ved NTNU.

Men til tross for handlingsplanen har ikke NTNU høyere suksessrate enn UiB hittil i EUs 7. rammeprogram.

Hittil har UiB sendt inn 273 søknader. Av disse har 23 prosent, eller 62 søknader gått gjennom. NTNU har sendt inn hele 342 søknader. Likevel har de ikke fått innvilget flere enn 61 søknader, en suksessrate på 18 prosent. UiO har sendt inn 128 flere søknader enn UiB, men har kun fått tilslag på 17 flere prosjekter (se tabell nederst).

Hvorfor har NTNU dårligere suksessrate enn UiB?

– NTNU sendte inn veldig mange søknader i de første søknadsrundene. Det var viktigere for oss å mobilisere bredt mot 7. rammeprogram enn at suksessraten nødvendigvis skulle bli høy. Suksessraten har imidlertid økt fra 15 til 18 prosent det siste året, sier Sindre.

– Er det et poeng å sende inn mange søknader istedenfor å sende inn noen få gode?

– Ja, det er absolutt et poeng i å sende mange søknader dersom rådgivere får lov til å veilede søkerne tidlig i prosessen, sier rådgiver Anja Hegen ved UiB.

Fordommer
Hegen tror at for lave søkertall fra UiB ikke bare skyldes mangel på en overordnet universitetsstrategi, men også fordommer mot EU i selve forskningsmiljøene.

– Skeptikere bør huske på at det er enklere å få støtte fra EU enn fra Norges forskningsråd. I tillegg deler EU ut en større prosentandel av midlene til grunnforskning enn det forskningsrådet gjør, sier Hegen.

Lett å søke
Hun sier at søknadene til rammeprogrammet heller ikke er så omfattende som mange tror.

– I noen av de populære temaene som miljø, mat og helse holder det i mange tilfeller å sende inn en 10-siders forsøknad i første omgang, for å nå fristene, sier Hegen.

Hun minner om at enkeltforskere kan søke forskningsmidler gjennom EUs Marie Curie-og ERC-program.

Til tjeneste
Hegen oppfordrer søkere til å ta kontakt med FA. Avdelingen har erfarne fagrådgivere for hvert fakultet. I tillegg har de en juridisk rådgiver, en kontraktsrådgiver og en økonomiarbeider som vil hjelpe med søknadene. I tillegg har økonomiavdelingen flere regnskapsmedarbeidere med stor kompetanse på EU-prosjekter, som kan leies inn.

I høst starter avdelingen et treningskurs for yngre vitenskapelige ansatte. De blir informert om EU og får søknadsskrivekurs. I tillegg blir de tatt med til Brussel hvor de får snakke med en ”scientific officer” om sitt forskningsfelt og hvordan dette vil passe i Brussel.

– Hittil har tre av seks fakulteter enten planlagt eller gjennomført et besøk i Brussel. Dette er tiltak som løfter kunnskap og hjelper mot fordommer, forteller Hegen.

Horisont 2020
FA jobber også for at miljøene skal være aktive i forhold til neste rammeprogram. Europakommisjonen foreslo i sommer å sette av 80 milliarder euro til forskning og innovasjon, en økning på 46 prosent i forhold til forrige periode. Neste program heter ikke EUs åttende rammeprogram, men Horisont 2020. Det går fra 2014 til 2020.

– Vi informerer fagmiljøene om utviklingen og oppfordrer miljøene til å komme med innspill. Det er faktisk mulig å påvirke søknadsutlysningene til neste program, sier Hegen.

Satser på innovasjon
I Horisont 2020 er innovasjon sterkere vektlagt enn før. Hegen tror at UiB kan hevde seg innen flere fagområder. UiB har mange innovative miljøer. For eksempel deler BTO ut flere innovasjonsstipend hvert år, og det er ikke bare bio- og helsemiljøene som hevder seg.

Søkere som trenger kontakt til små- og mellomstore bedrifter i inn- og utland kan kontakte FA. Avdelingen har etablert gode kontakter i Innovasjon Norge, som er medlem i Enterprise Network Europe.

Antall deltakelser og søkt støtte i FP7 sortert etter antall innstilte prosjekter frem til 27. april 2011. (Tabellen ekskluderer ugyldige søknader og 1.trinngssøknader ved totrinnsprosesser) <![endif]>

Kilde Ecorda (EU-kommisjonen)