Savner tilbakemeldingsrutiner på evaluering
– Problemet er ikke at vi ikke har gode nok evalueringsmetoder av undervisningen, men at det ikke finnes rutiner for hvordan studentevalueringer behandles og brukes, sier førsteamanuensis Arild Raaheim ved Program for læringsforskning, som er redd nye evalueringsmetoder bare blir nok en ordning for ordningens skyld.
I år prøver UiB ut to nye evalueringsmetoder ved ni institutt på bakgrunn av et ønske om en evalueringsmetode som er mindre omfattende enn flere av dagens ordninger. Det er kvadraturmodellen, der kursets innhold og presentasjon skal vurderes på en skala fra en til ti, i tillegg til en svensk modell, såkalt utviklingssamtale, der foreleser setter seg ned med to studenter og to kolleger etter kurset og diskuterer om målsetningene med kurset og oppfylt og hvordan kurset ble gjennomført. Kvadraturmodellen har allerede skapt blest i media, der det har blitt fremstilt som om metoden innebærer å kaste terning for å vurdere foreleserne. Arild Raaheim mener imidlertid at problemet ikke dreier seg om terningkast eller ikke terningkast, men at rutinene for oppfølging av evalueringene må bli bedre.
Tilbud om assistanse
– Jeg ser ikke poenget med å ta i bruk nye evalueringsformer, så lenge rutinene for tilbakemelding til foreleser er ikke-eksisterende, mener Raaheim, som selv anvender et standard evaleringsskjema utarbeidet av psykologisk fakultet, som han tar kopi av og studerer selv, i tillegg til at han snakker med studentene og slik får nok tilbakemeldinger til å eventuelt justere undervisningen allerede i løpet av et kurs.
– Det er i prinsippet mulig for en foreleser å få dårlig evaluering semester etter semester uten at det blir grepet fatt i, sier Raaheim, som mener det burde vært gitt tilbakemelding både dersom man hadde gjort en god eller dårlig innsats.
– Alle kan ikke få en undervisningspris, men det hadde ikke skadet om vi en gang i blant fikk en takk for flott innsats, eventuelt et tilbud om kurs eller assistanse dersom studentene ikke var så fornøyde, sier han.
Ikke uenig
- Jeg er langt på vei enig med Raaheim i at dette med tilbakemeldinger til foreleser gjennomgående er et svakt trekk hos oss, sier Edmund Utne, rådgiver ved Kontor for studiekvalitet.
Han mener likevel at Raaheim tar feil i at selve evalueringsformen ikke er så viktig som styringssignal for oppfølging.
– Måten man evaluerer på kan både tildekke og åpne for problemene. Hvis en student skal svare på mange spørsmål og bare to-tre av dem virker essensielle for selve undervisningen, så går lett budskapet tapt, sier Utne og påpeker at dette med tilbakemelding til foreleser også er noe av bakgrunnen for å prøve ut de nye evalueringsmetodene.
– Bare tenk på utviklingssamtalen, der foreleser må sette seg ned sammen med to kolleger og to studenter og diskutere undervisningen, det er klart at der ligger et helt annet imperativ til forandring enn i dagens evalueringsformer, sier Utne og forklarer at metodene også innebærer at fakultetsleddet blir kuttet ut og at ansvar for tilbakemelding blir lagt til instituttnivå.
– Disse to evalueringsformene har vist seg å fungere godt i andre land, nå gjenstår det å se om de kan passe i en norsk kultur, sier han.