Hva tenker rektorteamene om universitetets organisering i fremtiden? Er det riktig at grunnenhetene forblir organisert slik, så tungt basert på fagdisipliner, når forskningen mer og mer går i retning av tverrfaglighet?
Team Olsen: Sterke disipliner er en særdeles viktig forutsetning for godt tverrfaglig samarbeid. Team Olsen mener at dette best ivaretas gjennom en organisering som i stor grad er basert på disiplin og fagtilknytning. Vi ønsker derfor at Universitetet også i fremtiden skal være organisert slik. Ser institutt og fagmiljø behov for andre organisatoriske løsninger enn dagens, vil vi likevel være åpen for dette. I all hovedsak må organisatorisk endring som innebærer instituttsammenslåing eller endring av instituttgrenser være basert på faglige argument. Tverrdisiplinært og tverrfakultært samarbeid skal ivaretas gjennom sentra, satsingsområder, program og også i noen tilfeller samlokalisering. Det er viktig at det utarbeides velfungerende retningslinjer og prosedyrer som gjør slikt samarbeid så enkelt som mulig. Særlig må det arbeides for å finne praktiske ordninger omkring internhusleie, internfakturering, studiepoengfordeling og fordeling av belønningsmidler.
Team Atakan: Det er viktig at de minste enhetene (instituttene) har en størrelse med hensyn til antall ansatte og antall studenter som gjør at de blant annet kan fungere effektivt og ha en tilstrekkelig profesjonell administrasjon. Dagens inndeling i fakultet og neste ledd institutt har vi ingen planer om å endre. Likevel er det viktig at hvert fakultet organiserer seg på en måte som fremmer god forskning og undervisning og helst har en integrasjon av disse elementene. Det er viktig at hele universitetet trekker erfaringer av for eksempel den nylig gjennomførte organisasjonsendringen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.
Andre universitet i Norge har en langt lavere dekningsbidrag til sentrale ledd slik at eksterne midler i langt større grad blir sittende i grunnenhetene der prosjektene generes. Universitetet i Stavanger betaler f.eks. kun 4 % db til sentral ledd. Hvordan ser rektorteamene på dette og kommer de til å endre dagens modell?
Team Olsen: Universitetet i Stavanger (UiS) har valgt å la en relativt liten del av dekningsbidraget (4%) knyttet til eksterne forskningsmidler gå til å dekke indirekte kostnader i sentralleddet. Årsaken er at de ønsker å stimulere til økt eksternfinansiering. Denne utgjør ca 20% av totalbudsjettet ved UiS; om lag det samme som ved UiB. UiS har som ambisjon å øke denne andelen til 30%. Team Olsen har i sin valgplattform nedfelt at vi ønsker å arbeide for og stimulere til økt eksternfinansiering, uten at vi har tallfestet dette målet. En utredning fra det Kungl. Vetenskapsakademien i Sverige, «Forstering breakthrough research» anslår at en optimal fordeling mellom konkurranseutsatt eksternfinansiering og grunnbudsjett er 40/60 for universitetet totalt sett. Det er viktig på påpeke at dette forholdet nok avhenger av hvilke finansieringsmekanismer som eksisterer nasjonalt. Vi mener at en økning i ekstern finansiering må være bærekraftig, dvs. at dekningsbidraget som hovedregel skal dekke faktiske, indirekte kostander. De indirekte kostandene knyttet til administrasjon, samt tekniske støtte og drift av vitenskapelig infrastruktur etc. er størst på instituttnivå, og størstedelen av dekningsbidraget må følgelig tilfalle instituttnivået. Indirekte kostnader på fakultetsnivå og i sentralleddet er i all hovedsak knyttet til administrativ støtte og tjenester og er lavere enn på instituttnivå. Det er derfor rimelig at andelen av dekningsbidraget som tilfaller fakultet og sentralleddet er klart mindre. I dag går ca 14 prosent av rundsumsbevilgninger fra Forskningsrådet per årsverk til sentralleddet ved UiB.
Universitets- og Høgskolerådet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en felles beregningsmodell for kostnader i ekstern finansierte forskningsprosjekter. I modellen som Heitmannutvalget har utarbeidet trekkes indirekte kostander knyttet til for eksempel teknisk støtte og drift av vitenskapelig infrastruktur på instituttnivå ut (omtales som leiestedkostnander) som egen kostnadspost. Modellen synliggjør langt bedre omfanget av faktiske kostnader på instituttnivå. Forskningsrådet vil implementere den nye modellen for fullt fra 2014. Andelen av dekningsbidraget som går til sentralleddet vil med denne modellen bli lavere uten at det i dag er mulig å anslå en konkret prosent.
Team Atakan: Diskusjonen rundt dekningsbidrag eller indirekte kostnader er meget relevant, men en komplisert debatt. Vi har en grunnfinansiering som i stor grad er knyttet til den undervisningen vi tilbyr og det antall studenter vi har. Mens vår forskning i større grad er avhengig av ekstern finansiering blant annet fra NFR, koster selve driften av et prosjekt penger og det trengs lønn til prosjektmedarbeidere (PhD-kandidater, postdocs, teknikere o.l.). Disse utgiftene ligger i stor grad på institutt og forskergrupper. Men bygg (husleie inklusive vask, strøm, varme osv.), infrastruktur og administrasjon koster også penger. Ved et årsverk i dag er sentrale kostnader mer enn 200.000 kroner. Dekningsbidraget i 2012 som var 175.00 kroner, betyr at en del av kostnadene sentralt ikke blir dekket i dagens modell. Det er også tilfelle når det gjelder kostnadene på instituttnivå hvor gapet er muligens enda større. I tillegg gir noen finansieringskilder ikke grunnlag for dekningsbidrag, som blant annet kreftforeningen. Derfor er det helt nødvendig å se dekningsbidraget sammen med RBO-tilbakeføringer til fakultet og videre til institutt. Universitetsstyret har, basert på Risa-utvalgets anbefaling, bestemt at 75 prosent av RBO skal overføres videre til fakultet. Det er ulik praksis ved ulike fakultet om hvor mye som i realiteten føres videre til institutt og forskergrupper. Antall stipendiater i relasjon til antall fast vitenskapelige stillinger/studentmasse og fagbredde på universitetet vil være faktorer som er avgjørende for hvor stort andel av dekningsbidraget som trengs sentralt for å dekke indirekte kostnader på de ulike nivå. Det er en kjensgjerning at noen fagområder klarer å hente inn mer ekstern finansiering. Det skyldes dels fagenes egenart, men også hvilken kultur en har for å søke om eksterne midler. Vi ønsker at mest mulig av dekningsbidraget blir igjen i forskningsmiljøet, men innser at ikke en ubetydelig andel må tilfalle institutt, fakultet og sentralt. Men fordelingsnøkkelen bør diskuteres med jevne mellomrom. Det er viktig at ikke bare det sentrale nivå klart synliggjør de reelle kostnadene ved f.eks. stipendiater og forskningsprosjekt. Det jobbes nå med en nasjonal modell hvor mer av de indirekte kostnadene skal være direkte. Dette vil hjelpe til med å dekke de reelle kostnadene knyttet til forskningsprosjekter.
Kva er viktigast av aula eller nytt laboratoriebygg for realfag?
Team Olsen: Det nye laboratoriebygget (eller teknologibygget som det òg vert kalla) på Nygårdshøyden er tenkt finansiert og bygd av universitetet sitt eige eigedomsselskap Magør Eiendom. Kunnskapsdepartementet har gitt UiB løyve til ein slik framgangsmåte i staden for å søkje Statsbygg. Fordelen med ei slik finansiering er at ein slepp å vente på nå opp blant Statsbygg sine prioriteringar. Aulaen derimot er eit prosjekt som ligg under Statsbygg. Desse byggeprosjekta konkurrerer difor ikkje med kvarandre.
Team Atakan: Restaurering av Museumsbygget er et begrenset prosjekt, selv om det blir kostbart og planleggingen er kommet langt. Når en i disse dager vandrer nedover Karl Johan, kan en jo glede seg over totalrenoveringen av Universitetet i Oslo sine praktbygg. De spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen. Men det gjorde også Stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie og Bergen museum som han var med å etablere. Restaurering av Museumsbygget er derfor en nasjonal oppgave som Norge burde ta seg råd til før 200-års jubileet for Norges grunnlov. Vi ønsker som Ole Brumm; ja takk begge deler. Museumsbygget som en del av Grunnlovsjubileet og Laboratoriebygg som en del av satsingen ved UiB.
Bør UiB-forskarar publisere meir i opne tidsskrift? Kva må i så fall gjerast?
Team Olsen: Team Olsen meiner prinsipielt at forskingsresultat frå UiB skal vere mest mogeleg ope tilgjengelege for alle. Opne tidsskrift, og etter kvart open tilgong til offentlege forskingsdata, er ein positiv trend som vi verken kan eller bør oversjå. Det er likevel viktig at denne utviklinga er styrt av forskingsmiljøa og utifrå faga sine eigne premissar og særtrekk. Som rektorat vil vi arbeide for å finne dei rette insentiva, mekanismane og støtteapparata til å styrkje utviklinga innan open publisering og tilgong til forskingsdata ved UiB. Det er ikkje sikkert at ein modell vil passe alle fagområda like godt. Ein open dialog med fagmiljøa vil difor vere avgjerande i dette arbeidet. UiB må også samarbeide med styresmakter og andre forskingsinstitusjonar om felles nasjonale og internasjonale tiltak. Arbeidet som blir gjort i Cristin med å få inn open publisering som ein del av nasjonale lisensar på tidsskriftabonnement, og det å opprette eigne publiseringsfond for å stimulere til meir open publisering ved institusjonane, er tiltak Team Olsen støttar opp om og vil prioritere framover. Tiltaka er også omtala i den nyleg framlagde Forskingsmeldinga. Universitetsbiblioteket har høg kompetanse på open publisering og gode kontaktar både nasjonalt og internasjonalt og vil vere ein viktig støttespelar for rektoratet i det vidare arbeid med å stimulere til at stadig meir av forskingsresultata frå UiB blir ope tilgjengelege.
Team Atakan: Vi mener ubetinget at våre forskere skal publisere mer i ”open access” -tidsskrift. Forskningsmeldingen for 2013 slår også fast at dette skal være et krav til all offentlig finansiert forskning. Vi mener at dette er et svært viktig prinsipp. BORA skal videreutvikles og bli enda lettere å bruke og vi skal bruke det internasjonale arbeidet som er gjort innen «open access» til å støtte alle våre forskere i det praktiske ved å inngå avtaler ved publisering i lukkede tidsskrifter slik at man beholder retten til egenarkivering i BORA, samt at vi vil arbeide for økt støtte til åpne tidsskrifter.
Korleis vil rektorkandidatane styrkje lærarutdanninga ved UiB?
Team Olsen: Tiltak for å styrkje lærarutdanninga ved UiB må utviklast i nært samarbeid med Programstyret for lærarutdanninga og dei involverte fakulteta og fagmiljøa. Team Olsen ynskjer difor tett og regelmessig felles dialog med leiaren for programstyret og leiinga ved fakulteta omkring utfordringar i lærarutdanninga og korleis desse kan løysast. Ved å ta initiativ til faste møteplassar vil Team Olsen vere med å halde fokus på lærarutdanninga og vere pådrivar for å implementere forbetringstiltak. I tillegg vil vi leggje vekt på å stimulere tiltak som ytterlegare styrkjer fagleg og sosial samhandling mellom pedagogar og fagdidaktikarar då vi vurderer samhandlinga er vesentleg både for kvaliteten på utdanninga og for å auke forskinga på praksisfeltet. Vi tenkjer her på felles seminar, konferansar og forskingsprosjekt.
Kunnskapsdepartementet lanserte denne veka ny rammeplan for den integrerte lærarutdanninga. Tilsvarande er venta for det eittårige påbyggingsstudiet. Det trengs difor eit særleg fokus på å implementere endringar som den nye rammeplanen krev. Sjølv om den integrerte lærarutdanninga ved UiB ser ut til å innfri dei fleste av krava, er auken i praksis til 100 dagar noko som krev viseleg planlegging og integrering både i undervisninga ved UiB og i praksisfeltet. I tillegg til logistikken er det avgjerande å fremje kvaliteten på praksiserfaringa, og å kople både forsking og utvikling til praksis. I dette arbeidet ser Team Olsen i tråd med forslag frå fagmiljøa at det kan vere særleg føremålstenleg å etablere samarbeid med universitetsskular, i tett samarbeid med skuleeigarane. For at ein praksisskule skal få ein slik status, må skulen oppfylle særlege kvalitetskrav. Universitetsskulane vil samtidig kunne vere forskingsarenaer der ein gjennom forskingsprosjekt både kan analysere og vidareutvikle praksis, og styrkje den fagdidaktiske og pedagogiske forskinga ved UiB.
Team Atakan: Lærerutdanningen er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag og vi bør derfor ha gode tilbud for studenter som ønsker å bli lærere. Universitetet i Bergen tilbyr både en integrert lektor- utdanning og en modell hvor et ordinært bachelorprogram kombinert med praktisk pedagogisk utdanning (PPU) gir lærerkompetanse. Den integrerte lektorutdanningen er som modell også blitt en del av den nye rammeplanen med utvidet krav for praksis i skolen. Økt praksis i skolen er bra, men må ikke gå på bekostning av den faglige delen av utdanningen. Når vi fra før vet at mye av frafallet skyldes at studenter som starter integrert lærerutdanning hopper over til ordinær bachelorgrad med en etterfølgende PPU, på grunn av det faglige innholdet, så virker den nye rammeplanen mot sin hensikt. Vi er nødt til å forholde oss til den rammeplanen departementet bestemmer, men vil gjøre vårt beste for å synliggjøre vårt behov ovenfor myndighetene.
Bør studentar og teknisk og administrativt tilsette få større vekt i rektorval ved UiB?
Team Olsen: Val av rektor og prorektor ved UiB blir halde som fleirtalsval. I valet blir stemmene for fast og midlertidige vitskapelige tilsette (gruppe A og B), teknisk og administrativt tilsette (gruppe C), og studentar (gruppe D) talde særskilt og deretter vekta etter ein faktor vedteke av Universitetsstyret. Universitets- og høgskulelova seier at ved oppteljing skal stemmene vektas etter ein fordelingsnøkkel fastsett av styret, innanfor følgjande rammer:
a) tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (gruppe A og B): 51-71%
b) tilsette i tekniske og administrative stillingar (gruppe C): 5-25%
c) studentar (gruppe D): 15-30%
I styresak 81/12 blei det vedteke at vektene for det komande rektorvalet skal vere 59% for gruppe A og B, 16% for gruppe C og 25% for gruppe D.
Skal desse vektene gje meining, må dei sjåast i samanheng med kva formel som vert nytta når stemmene skal vektast:
Stemmer i valet x Vektingsfaktor for gruppa x Stemmer for kandidaten i gruppa
Totalt tal på stemmer i gruppa
I tillegg til vektingsfaktoren er altså kor mange som stemmer i dei ulike gruppene med å vekte sluttresultatet.
Team Olsen tek til etterretning at Universitetsstyret har vedteke å bruke same vekting som ved det føregåande val. Andre vektingar er tillatne etter Universitets- og høgskulelova, og ei alternativ vekting vart også fremja i samband med at Universitetsstyret handsama styresak 81/12.
Dersom Team Olsen vinn valet, vil vi sørgje for at dette spørsmålet blir grundig diskutert og klargjort i samband med neste val. Ikkje minst er det viktig å få fram korleis ulike vektingar kan ha innverknad på sluttresultatet. Det er også viktig for oss at alle er kjende med korleis stemmetala blir rekna ut, og at vektinga blir opplevd å vere rettvis utifrå klare prinsipp. Men aller viktigast for oss er det at flest mogeleg bruker stemma si ved valet. Det er det som gjev universitetsdemokratiet legitimitet.
Team Atakan: Universitets- og høgskoleloven slår fast at stemmer fra vitenskapelig ansatte skal telle 51-71%, stemmer fra teknisk og administrativt ansatte skal telle 5-25%, og stemmer fra studenter skal telle 15-30%. Universitetsstyret ved UiB har slått fast at de vitenskapelig ansattes stemmer skal telle 59 %, studentenes skal telle 25 % og de øvrige ansattes stemmer skal telle 16%. Disse tallene representerer nesten middelverdier i de respektive intervallene. Vi mener denne nøkkelen er et greit prinsipp om at vitenskapelige ansattes stemmer skal telle mer enn 50%.
