Den vanligste og mest aggressive formen for kreft i hjernen kalles glioblastom. Den er blant kreftformene som er vanskeligst å behandle, og dødeligheten er høg. Det skyldes at vanlig kreftbehandling som cellegift og stråling fungerer dårlig.
– Nye metoder må til for å bedre utsiktene til pasientene våre, sier Hrvoje Miletic til forskning.no.
Det var Kreftforeningen som først omtalte saken.
Miletic er førsteamanuensis ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.
Har utviklet ny genterapi
Nå har Miletic og kollegene hans utviklet en ny genterapi de mener er veldig lovende.
– Vi bruker et selvmordsgen som kalles HSV-1-tk som vi sørger for at kommer inn i kreftcellene. Dette genet kommer fra herpesviruset og inneholder oppskriften for å produsere et enzym som kan omdanne ufarlige stoffer til giftige stoffer som dreper kreftceller, sier Miletic.
Selvmordsgenet leveres inn i kreftcellene ved å bruke et virus som transportmiddel. Viruset kalles et lentivirus.
- Lentivirusene kommer seg inn i både de cellene som deler seg og de cellene som ikke deler seg. De er derfor optimale for å levere gener til kreftceller som ikke deler seg noe særlig, sier førsteamanuensisen til forskning.no.
Mange kreftceller i hjernen deler seg sakte og er derfor lite mottakelig for cellegift og stråling. Den behandlingen angriper celler som deler seg raskt.
Lentiviruset sørger for at selvmordsgenet kommer inn i kreftcellene uten at normale hjerneceller påvirkes. Når genet er på plass, starter det å produsere et enzym. Dette enzymet omdanner det ufarlige stoffet Ganciclovir til en giftig form.
– Pasientene som skal behandles får derfor først genterapi før de deretter behandles med Ganciclovir. Når Ganciclovir så omdannes til den giftige formen på grunn av genterapien, håper vi det skal ta knekken på kreftcellene, sier Miletic.
Vellykket dyremodell
Forskerne har testet den nye behandlingen på dyr. Slike forsøk kalles en dyremodell. Frem til nå har forskerne slitt med at de i gliobalstomforskningen har hatt for dårlige dyremodeller som ikke gjenspeiler virkeligheten godt nok. Behandlinger som har vært testet i disse modellene har gitt misvisende resultater, skriver forskning.no.
- Nå har vi utviklet en ny dyremodell her i Bergen som har vist seg å gjenspeile pasientvirkeligheten veldig godt. Det gjør at vi er veldig optimistiske med tanke på effekt hos pasienter med glioblastom, sier Miletic.
Men fremdeles er det en stund til pasienter kan bli behandlet etter den nye metoden. Først skal de siste testene gjennomføres for å kartlegge potensielle bivirkninger. Deretter skal genterapiproduktet produseres. Det må gjøres etter spesielle retningslinjer for å kunne bli gitt til mennesker.
– Vi regner med at vi kan starte en klinisk studie og behandle pasienter her i Bergen i løpet av to til tre år, sier Miletic.
Forsidefoto: flickr.com/unnfoto
