Seminar om den nye instituttstyrerrollen

– Kvalitetsreformen i høyere utdanning bærer i seg flere momenter som har direkte konsekvenser for vår virksomhet ved universitetet. Den faglige lederrollen ved instituttene vil gjennomgå betydelige endringer i årene fremover. Det vil kreves mer av en instituttstyrer en noensinne før. I tillegg til å fronte forskning og undervisning, skal styrereren også forvalte enhetens samlete ressurser, både når det gjelder personal, økonomi og infrastruktur, sier rådgiver ved Seksjon for kompetanse- og organisasjonsutvikling, Britt-Karin Muri.

Universitetet i Bergen startet Lederutviklingsprogrammet 2002 - 2003 etter at Kollegiet i februar fattet vedtak om prioriteringer for opplæringsprogrammet. I vårsemesteret ble det fokusert på instituttledelse i praksis. Da ble det blant annet holdt kurs i medarbeidersamtaler og konflikthåndtering.

September-samlingen har tittelen: Faglig ledelse på instituttet - roller, ansvar og strategiske virkemidler. Den første dagen er viet universitetsledelsen som skal redegjøre for de rammene som former den nye styrerrollen. Universitetsdirektør Kåre Rommetveits innlegg er kalt «Fra forvaltning til foretak», rektor skal se på de endrete betingelsene for ledere ved UiB, mens viserektor for utdanning, Leiv K. Sydnes, skal snakke om kvalitetsreformen og veien fremover. Professor Jan Grund som er prorektor ved BI vil se på ledere som signalgivere og kulturbærere.

Den siste dagen vil den nye rapporten om doktorgradsgjennomstrømningen ved UiB bli lagt frem av Svein Kyvik fra NIFU. Her vil det også bli satt fokus på det nye arbeidsgiveransvaret. Under parallellsesjoner vil tema som lokale lønnsforhandlinger og arbeidsgivers styringsrett bli tatt opp, og psykiater og overlege Tor Jacob Moe skal se på problemstillinger knyttet til «Når kolleger ikke fungerer og stagnerer faglig».

– I tillegg til disse felles samlingene har også fakultetetene startet sine egne opplegg. Det er viktig at det jobbes med ledelse og lederkompetanse på flere nivå, sier Muri.