I november i fjor pekte Nokut ut tre nye Sentre for fremragende utdanning. Ingen av søknadene fra UiO nådde helt til topps, men søknaden «Health and Social Education Unlimited», skrevet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Gjøvik, kom til finalen, skriver Uniforum.
Nå retter medisindekan Frode Vartdal og ansvarlig for søknaden, professor Kristin Heggen, sterk kritikk mot Nokut.
– Prosessen har vært veldig uryddig, sier Heggen til Uniforum.
Medisindekanen reagerer
I en kommentar til Nokut som Uniforum har fått innsyn i, hevder dekan Vartdal at Nokut ikke fører etterprøvbare argumenter for sin vurdering, at prosessen ikke har blitt gjennomført på en tilstrekkelig profesjonell måte og at ekspertpanelet ikke har forstått sitt mandat.
Overfor Uniforum trekker dekanen særlig fram ett moment:
– I utlysningsteksten var det opplyst at ett senter skulle gå til helse- og sosialområdet, forutsatt tilfredsstillende kvalitet, noe som ikke skjedde. Det var altså et avvik mellom det som ble opplyst i utlysningen, og resultatet av tildelingen, konstaterer han.
– Ulike konkurransevilkår
Motsatt det som er vanlig praksis i søknadsbehandling innen forskning og utviklingsarbeid, valgte Nokut å legge alt av søknader og øvrige dokumenter kontinuerlig ut på nett gjennom hele vurderingsperioden.
Heggen mener en slik løsning innebærer ulike konkurransevilkår for søkerne.
– For eksempel kunne de som hadde institusjonsbesøk flere uker etter oss, bruke ideer fra vår eller andres søknad som var lagt ut på nett, poengterer hun.
Ytterligere en innvending mot prosessen som framgår av dekanens brev, er rettet mot habiliteten til et av medlemmene i ekspertpanelet. Professor Helena Gaunt er prodekan ved Guildhall School of Music, en skole som oppgis som samarbeidspartner for søknaden fra Norges musikkhøgskole.
«Høflig» svar fra Nokut
Sist uke kom svaret fra Nokut.
– Det er høflig og hyggelig. Men de går ikke til kjernen i problemet, som er at ett av tre sentre skulle gå til helse- og sosialfeltet, forutsatt at kvaliteten var tilfredsstillende. Vi stusser veldig over at de ikke sier noe om hvorfor det ikke ble slik, sier Heggen.
– De mente kanskje at kvaliteten ikke var tilfredsstillende?
– Ja da, det kan selvsagt være derfor. Men søknaden fra Universitetet i Tromsø fikk topp score i første runde, og vi fikk fem av seks mulige poeng.
Har fått ros fra andre
Avdelingsdirektør Ole Jakob Skodvin i Nokut er uenig i kritikken fra UiO.
– Den får stå for deres regning. Ingen andre har klaget på prosessen, tvert om har vi fått ros for både den og resultatet. Det folk vi har vært i kontakt med har sagt, er at prosessen har vært åpen og profesjonell, framhever han.
At gruppen fra UiO er skuffet over ikke å nå helt opp, synes avdelingsdirektøren er naturlig.
– Utlysningsteksten sa at et av sentrene skulle gå til helse- og sosialfagene?
– Det sto også «gitt tilfredsstillende kvalitet». Og de tre søknadene som nådde til topps, var langt sterkere enn de andre. Dersom det hadde stått mellom to sentre som var jevngode, ville vi derimot prioritert helse og sosial. Det var det vi mente i utlysningen.
– Men det var to sentre innenfor helse og sosialfag som kom til finalen?
– Ja, det var åtte søknader som kom til finalen, og de tre som ble utpekt, skilte seg ut.
– Åpenhet et viktig kriterium
Blant de tre sentrene som ble utpekt, var søkeren CEMPE fra Norges musikkhøgskole.
– Kan du forstå at andre søkere reagerer på at prodekan ved CEMPES samarbeidspartner satt i ekspertpanelet?
– For å unngå spørsmål knyttet til habilitet, var denne professoren verken involvert i institusjonsbesøket ved Norges musikkhøgskole, eller vurderingen av søknaden derfra, understreker Skodvin.
– Men hun kunne hatt en interesse i å svekke bedømmingen av de andre søknadene?
– Det har jeg ingen kommentar til.
– Dere valgte å legge alt av søknader og øvrige dokumenter på nett gjennom hele utlysningsperioden. Ser du noen problematiske sider ved det?
– Nei. I dagens samfunn er åpenhet et viktig kriterium. Vi valgte den løsningen for å sikre transparens og åpenhet i vurderingene og prosessen, noe andre toppsenterutlysninger har vært kritisert for å mangle. Vi mener dessuten at det ligger et læringselement i det at fagmiljø kan lese hverandres søknader.
– Alt dette kunne dere sikret også ved å legge papirene ut i etterkant av tildelingen?
– Det er riktig. Men andre land har gode erfaringer med den løsningen vi valgte. Vi har også selv fått positive tilbakemeldinger både fra søkere og ikke-søkere, sier Skodvin.
Ingen dårlig taper
Medisinprofessor Heggen er blitt skeptisk til å delta i en SFU-søknad ved en senere anledning.
– En så uryddig prosess er det ikke noe morsomt å være med på. For å kunne søke, er vi nødt til å ha tillit til at prosessen er tilfredsstillende gjennomført, sier hun.
– Har dette endret ditt syn på Nokut?
– Nei, jeg vil ikke si det. Ikke synet på Nokuts arbeidsoppgaver generelt. Men om de bør håndtere denne type søknader og senterutlysninger, er jeg mer i tvil om. Kanskje kunne Forskningsrådet vært et bedre alternativ.
– Dere er ikke bare dårlige tapere da?
– Det kan man mistenke oss for. Men jeg har ikke noe imot å tape en utlysningsrunde som denne, dersom jeg har tillit til at prosessen har gått ryddig for seg.
