- Dette er absolutt ingen styrt prosess, sier Anders Hanneborg. Han er divisjonsdirektør i divisjon for vitenskap hos Forskningsrådet.
- Det er mange som fikk toppkarakter som ikke fikk SFF-status, sier Hanneborg videre.
To av 29 med nest beste karakter
Både professor Arild Linneberg og HF-dekan Gjert Kristoffersen har kritisert at det er svært få humaniora-senter blant de nye sentrene for fremragende forskning (SFF). Linneberg nådde ikke opp i konkurransen med prosjektet om humanioras betydning for rettsstaten, til tross før at søknaden hans fikk toppskåre på alle punkter.
Både Linneberg og Kristoffersen hevdet at de har hørt at kandidater uten toppskår på alle punkter har fått SFF-status. Sju er høyest oppnåelige karakter.
Hanneborg bekrefter dette.
- Det var to sentre av de 29 i finalen som hadde seks som karakter, sier Hanneborg.
- Var det noen blant de 13?
- Ja, et av de 13 fikk en sekser fra fagpanelet.
Hanneborg sier at det var mange som fikk sju som karakter som ikke nådde opp.
- Ordningen er slik at de ulike prosjektene får karakter av et fagpanel. Men dette panelet evaluerer i de fleste tilfeller bare ett prosjekt. Det gjør at karakterene må kalibreres av en fagkomite. Noen panel har vært litt for positive, mens ande har kanskje vært litt for strenge, forklarer Hanneborg.
I tillegg vurderer fagkomiteene andre forhold enn det rent faglige, for eksempel merverdien ved å organisere prosjektet som et senter.
- Var overrepresentert
Linneberg og Kristoffersen mener tildelingene viser forskningspolitikk, og Linneberg uttaler til På Høyden at dette er en slags utradering av humaniora.
Det er det ikke, sier Hanneborg. Han mener tvert imot at humaniora har kommet svært bra ut.
- Dersom man ser på statistikken over forskning- og utviklingsarbeid (FoU) ved universitetene, står humaniora for ti prosent.
I første runde med SFF-tildelinger fikk humaniora tre av 13, i andre runde to av åtte.
- Nå har de fått 1,5 av 13, sier Hanneborg.
Fysikere reagerer også
Divisjondirektøren sier at det ikke bare er humaniora som har klaget på tildelingene.
- Forskningsrådet har blitt kontaktet av forskere fra realistmiljøet som spør om hvorfor verken fysikere eller kjemikere har nådd opp. De har spurt om dette har noe med tildelingsprosessen å gjøre, sier Hanneborg.
Han sier at han er trygg på at de tildelingene som har vært gjort har vært riktige. Men han åpner likevel for å gå gjennom disse problemstillingene i etterkant.
- Det er naturlig å sette seg ned og se på om det er noe som gjør at enkelte fag har vanskelig for å nå gjennom. Men jeg er skeptisk til en kvoteordning. Den kan slå ut svært uheldig ut, sier Hanneborg.
Uniforum har omtalt kritikk fra flere hold som SFF-ordningen.
Ikke enig i timing
Før årets SFF-tildeling var klar, sa flere av de som nå er i ledelsen av slike sentre at det handlar om timing. Det kan lønne seg å forske på noe som begynner å bli interessant for flere. Hanneborg er ikke helt enig.
- Det er ingen politikk i dette, og de som evaluerer har et sett av kriterium de skal legge til grunn for vurderingen. Jeg kan selvsagt ikke si at ingen som evaluerer ikke blir påvirket av tema i samfunnsdebatten, men jeg tror ikke dette er avgjørende. Min personlige mening er at mange av våre beste forskere forsker på felt som er, eller kan bli, viktig for sentrale samfunnsutfordringer. De er også ofte dyktige på å synliggjøre samfunnsrelevansen av sin forskning, sier Hanneborg.
