– Kina pøser penger inn i forskning. De har kanskje ikke brukt betydelige midler tidligere, men på de områdene vi er interessert i å utvikle samarbeid om sitter de på betydelige midler og interessant kompetanse, forteller dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).
Torsdag reiser han til Shanghai, hvor fakultetet forsøker å få i gang samarbeidsavtaler med Fudan University.
– Der norske forskere alltid har orientert seg mot USA er det kanskje betimelig – også ut fra kompetansebehov – å orientere seg mot kinesiske forskere, sier Olsen.
15 samarbeidsavtaler
Naturviterne er ikke alene om å se mot soloppgangen i øst. Per dags dato er det avtaler om forskningssamarbeid og/eller studentutveksling mellom UiB og 15 kinesiske universitet, i tillegg til flere nettverk og senter. I neste uke reiser en delegasjon fra Det juridiske fakultet til Kina for å signere en bilateral avtale om studentutveksling med China University of Political Science and Law.
I tillegg skal flere andre universitet besøkes, blant annet Renmin-universitetet. Det er av myndighetene ranket som det beste av 600 juridiske fakultet i Kina. Ifølge fakultetsdirektør Eivind Buanes hadde de kontakt med universitetet i fjor, men videre kontakt ble lagt på vent på grunn av tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo. Tildelingen skapte som kjent et anspent forhold mellom norske og kinesiske myndigheter.
Feil å ikke se Kina
Samarbeidet MN forsøker å få i gang nå er innen bioteknologi. Men også innen andre tematikker utmerker kineserne seg: eksempelvis energi.
– De satser betydelig, både penger og humankapital, på grunnforskning av høy kvalitet som er av interesse for oss. De har bestemt seg for å bruke masse penger på forskning. Ikke bare på anvendt forskning og innovasjon, men også på grunnforskning. De skaffer seg ekspertise på en rekke områder som er interessante for oss, og da er de naturlige samarbeidspartnere, sier Olsen.
Over nyttår får UiB besøk fra China University of Petroleum (CUP) i Beijing. Dette er et viktig samarbeidsuniversitet for det petroleumsfaglige miljøet på MN. Det har vært både forskningssamarbeidsavtaler og en generell samarbeidsavtale mellom CUP og UiB i flere år.
– Det vil være feil av et universitet av vårt kaliber og med våre ambisjoner å ikke orientere seg mot Kina, understreker Olsen.
Trøblete fredspris
Rektor Sigmund Grønmo forteller at UiB har merket konsekvensene av fredspristildelingen på forskjellige måter.
– Vi har fått avlysninger av planlagte besøk fra Kina, og vi har fått kommentarer fra kinesiske samarbeidspartnere i forbindelse med besøk i Kina. Men det anstrengte forholdet merkes nok mindre i akademiske sammenhenger enn i andre sammenhenger, sier han.
En av avlysningene var fra China University of Political Science and Law. En delegasjon derfra skulle egentlig besøke UiB i mai i år. Avtaleteksten for samarbeidet ble utarbeidet før det planlagte besøket, men dette ble avlyst på kort varsel. Ifølge seniorrådgiver Bjørn Erik Andersen ved Forskningsadministrativ avdeling skyldtes dette at delegasjonen ikke fikk utreisevisum fra Kina.
Prioritert
– Kina er absolutt et land vi har høyt prioritert, sier Grønmo.
Han forteller om mye samarbeid med kinesiske universitet og institusjoner. Det finnes betydelig samarbeid med Kina innen blant annet teknologi, naturvitenskap, klima, medisin, biomedisin og sammenlignende politikk.
UiB er involvert i samarbeidet knyttet til Bergen Konfutse Institutt, det eneste Konfutse-instituttet i Norge, og universitetet vurderer fremtidige muligheter for et studietilbud i mandarin. Mange faglige ansatte ved UiB er stadig på besøk i Kina, og rektor mottar med jevne mellomrom besøk fra kinesiske delegasjoner.
Selv var Grønmo i Kina på et besøk i forbindelse med 60-årsjubileet til Yunnan Nationalities University tidligere i år. Men å beskrive Kina som det nye USA er ikke rektor med på helt uten videre.
– Det er betydelige forskjeller mellom USA og Kina, men betydningen av samarbeidet med Kina er stor og økende, sier han.
