Ser på nye muligheter for lagring av CO2

Det nye forskningsprosjektet er et samarbeid mellom reservoarmekanikk på Matematisk institutt, Fysisk institutt og Geologisk institutt ved UiB. Norsk Hydro og Forskningsrådet står for finansieringen.

De siste årene har man satset stort på å utvikle tekniske løsninger på CO2-problematikken. FNs klimakonvensjon anbefaler at man i tillegg til å intensivere arbeidet med å redusere utslippene av klimagassen, også må forske på metoder for lagring av CO2. Ulike deponeringsmuligheter blir nå utredet både her hjemme og internasjonalt. Dumping av CO2 i havet har vært et omstridt alternativ. I forrige uke stoppet Miljøverndepartementet et slikt internasjonalt forskningseksperiment etter påtrykk fra miljøvernorganisasjoner. Eksperimentet skulle undersøke havlagring av CO2 ved å slippe ut flere tonn med karbondioksyd i Norskehavet og bekymringen er stor for hvilke konsekvenser denne oppebevaringsmetoden kan få for dyrelivet i havet. Når havdeponering ikke lenger er en aktuell metode, er det bare én mulighet til som er kjent: Å dumpe CO2 i undersjøiske reservoarer.

– Statoil har drevet injeksjon og lager av karbondioksid i undergrunnen på Sleipner Vest-feltet i Nordsjøen - og fikk nylig en teknologipris for dette arbeidet. Med vårt nye prosjekt ønsker vi å undersøke nærmere potensiale for oppbevaring av CO2 i tomme oljereservoarer eller undersjøiske grunnvannsreservoarer. Det er ikke ennå godt nok kartlagt om man med denne metoden unngår de problemer man er redd for at havlagring av CO2 kan gi. Ved hjelp av den samme teknologien som vi bruker i forhold til drifting og planlegging av oljereservoarer for petroleumsindustrien, kan vi også se nærmere på slike klima-problemstillinger, sier professor i anvendt matematikk Helge Dahle, som skal lede prosjektet sammen med Bjørn Kvamme på Fysisk institutt.

De vil blant annet undersøke i hvor stor grad CO2 kan komme til å lekke ut fra reservoarene og hvordan klimagassen eventuelt reagerer og binder seg kjemisk med bergartene i reservoarene. En aktuell videre problemstilling vil være å koble det til havmodellering.

– Dette er et tverrfaglig prosjekt som involverer områder innenfor fysikk, geologi og kjemi i tilegg til den kompetansen vi sitter på når det gjelder matematisk modellering. Stipendiatstillinger og et par i postdoc2-stillinger på flere fagområder vil bli besatt i løpet av kort tid, sier Dahle.

Reservoarmekanikk ved Matematisk institutt er en del av det tverrfaglige Centre for Integrated Petroleum Research som fikk status som SFF før sommeren. Petroleumsforsking har fått større prioritet de siste årene, ikke minst fordi det er den industrien som har størst inntjeningspotensiale. Oljeindustrien er også avhengig av numerisk modellering for å få en idé om hvordan utviklingen vil bli og hvordan man kan få optimalisert utvinnningsstrategiene.

– Våre folk er svært ettertraktet og de fleste har jobb før de er uteksaminerte, forteller professor ved reservoarmekanikk, Magne Espedal.

I løpet av de tjue årene faget har eksistert har rundt 70 tatt hovedfag og 25 tatt doktorgraden på feltet.