Hvilke muligheter gir pornoen til å se seksualitet på nye måter? Spørsmålet blir ganske sikkert debattert på Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) fredag.
”Seksualisering, pornografi og disiplinering” er navnet på det tverrfaglige seminaret som SKOK har initiert. En av seminardeltagerne er Knut Kolnar. Han er filosof. På SKOK-seminaret skal Kolnar snakke om seksualitet, opphisselse og porno.
- Seksualiteten tar stadig større plass i det offentlige rom, og den har innpass i alle nye elektroniske medier. Den såkalte ”porn-chic”-tendensen innebærer at det er hipt og kult med kroppsuttrykk og språk hentet fra pornoen, og viser hvordan referanser til et pornografisk univers har blitt mer og mer utbredt. Pornoindustrien omsetter årlig for cirka 10 milliarder dollar. Derfor er det viktig å spørre hva denne seksualiseringen betyr. Og er det slik at nedtoningen av skillet mellom det private og det offentlige gir rom for å snakke om seksualiteten på nye måter?, spør Kolnar
Instrumentell seksualitet
Kolnar vil blant annet sette spørsmål ved hvilke forbindelser det finnes mellom seksuell opphisselse og kroppsdisiplin i mainstream porno.
- I kunstfilmer og i pornolitteratur, blir seksualiteten ofte betraktet som instrumentell, det vil si at den er et middel til personlig utvikling, ofte gjennom ulike typer fornedrelse. I mainstream porno er den imidlertid direkte knyttet til produksjon av lyst, og rettet mot de seksuelle tenningsmekanismene. Samtidig ser vi at kroppene vi finner i pornoen som oftest er kulturelle stereotypier, og at det skjer store forandringer i hvilke kropper som brukes i forhold til nye tidsepoker. Det er ofte de legitime, etterstrebelsesverdige kroppene som vises frem, sier Kolnar
Ferdigsydde identiteter
Kolnar kom tidligere i høst med boken ”Mannedyret – Begjær i moderne film” på Spartacus forlag. Boken tar for seg de forestillinger og forventninger som preger menn i dag. Kolnar tar særlig for seg maskulinitet og begjær, og eksemplene på ulike typer av maskulinitet har han hentet fra filmer som ”American Psycho”, ”Siste Tango i Paris”, ”Raging Bull” og ”Falling Down”. Her skriver han blant annet at samfunnet i dag på mange måter er blitt et kjønnslaboratorium.
- Det er åpenbart at kjønnsrollene er i bevegelse som aldri før, men hva dette innebærer er uvisst. Det maskuline er ikke en klart definert størrelse, ikke noe entydig begrep lenger, sier Kolnar.
Marginal kontinuitet
Kolnar ser begjær, seksualitet og vold som fruktbare måte å nærme seg mannsrollen på.
- Filmene viser at begjæret er svært mangfoldig. Spesielt interessant har det vært å se hvordan begjæret etter identitet og begjæret etter seksuell tilfredsstillelse løper i hverandre, sier Kolnar.
Kolnar skriver også at den kjønns- og identitetsmessige kontinuiteten mellom generasjonene har blitt marginal. Hva mener du med det?
- Tidligere vokste man på en helt annen måte inn i ferdigsydde identiteter. Nå, og da særlig i urbane miljøer, har dette langt på vei forsvunnet. Her dreier det seg om at en også må skape sine seksuelle identiteter. Dette er blitt langt mer utfordrende fordi registeret er blitt så mye større. Dette skyldes både konsumsamfunnets egenart, men selvfølgelig også endringen i kvinnerollene. Hva sier dette om endringene i dagens mannsroller?
Erotisk sparebluss
Et eksempel på dette finner vi i Fight Club, hvor protagonisten Jack forsøker å skape en egen maskulin identitet.
- ”Fight Club” er en film som eksplisitt tematiserer et ubehag ved de nye mannsrollene. I ”Fight Club” arver ikke menn identitet fra en veletablert sosial og kosmisk orden. De vokser ikke inn i en verdensorden hvor udiskutable identiteter står til disposisjon. Det dreier seg ikke om å finne seg selv, men å skape seg selv. Og dette dannelsesprosjektet er knyttet til konsum, karriere, narsissisme, og six-pack-orienterte posterboykropper. Hovedpersonen Jack blir blant annet kalt en IKEA-boy. Konsekvensen av dette identitetsprosjektet er i dette tilfellet at gutta har havnet på et erotisk og eksistensielt sparebluss, sier Kolnar.