opphavsrett

Sikt mener plagiatkontroll er lovlig: — Bommer fullstendig, sier advokat 

Eksperter mener universitetene og høgskolene krenker studentenes opphavsrett. Men nå konkluderer organet Sikt med at det er lov å bruke andres studentoppgaver for å avsløre fusk.   

Advokat Magnus Stray Vyrje sier han så fram til å lese vurderingen av plagiatkontrollen. — Det har jeg nå gjort, med stor skuffelse. Vurderingen fremstår som uforståelig svak, mener Vyrje. Her fra Borgarting lagmannsrett i fjor.
Publisert Oppdatert

— Dette er et pågående lovbrudd som må stanse med en gang, uttalte advokat Magnus Stray Vyrje til VG i februar.

Han og to andre opphavseksperter, førsteamanuensis Torger Kielland og professor Olav Torvund, stilte seg tvilende til at universiteter og høgskoler har lov til å bruke innleverte studentoppgaver til å kontrollere andre oppgaver for plagiat.

 — Jeg kan selv ikke se det annerledes enn at studentene kan ha krav på flere hundre millioner i vederlag, uttalte Vyrje, som også skrev leserinnlegg om dette i Khrono.

Det er det statlige organet Sikt som er ansvarlig for plagiatkontrollsystemet. Det heter Ouriginal og brukes av 27 utdanningsinstitusjoner.

Nå har Sikt gjort en vurdering av dagens praksis.­ Konklusjonen er at den er lovlig.

«Vi har funnet at lagring av den enkelte students besvarelse, i database som tilhører den enkelte utdanningsinstitusjon, og videre bruk av denne besvarelsen til plagiatkontroll, både av studentensbesvarelse og andre studenters besvarelse, faller innenfor hva utdanningsinstitusjonen har anledning til», heter det i den juridiske vurderingen. 

— Stor skuffelse 

Advokat Magnus Stray Vyrje er ekspert på opphavsrett. Han sier han så fram til å lese Sikts vurdering.

 — Det har jeg nå gjort, med stor skuffelse. Vurderingen fremstår som uforståelig svak, mener Vyrje. 

Vurderingen er utarbeidet av Sikts jurister, med bistand fra jurister i universitets- og høgskolesektoren og Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Det er på det rene at universiteter og høgskoler laster opp studentoppgaver uten å hente inn tillatelse fra studentene. Når studenter leverer inn oppgaver, sjekkes de for tekstlikhet i tidligere innleverte oppgaver, både ved egen institusjon og andre universiteter og høgskoler.

Dette gjorde for eksempel også universitetene da de sjekket masteroppgavene til statsrådene Ingvild Kjerkol og Sandra Borch. De fant blant annet at Kjerkol og Borch hadde kopiert fra tidligere leverte masteroppgaver, og felte dem for fusk.

 — I utgangspunktet krenkelse av opphavsretten 

Sikt fastslår riktignok at studentarbeider er åndsverk, og at studenter normalt har opphavsretten

De skriver at bruk av besvarelsene i plagiatkontroll medfører såkalt «eksemplarfremstilling» av studentoppgavene. 

I utgangspunktet er dette en krenkelse av studentenes opphavsrett, med mindre det med mindre det foreligger en avtale om bruk, eller annen hjemmel, skriver Sikt. 

Men i Sikts juridiske vurdering står det videre at utdanningsinstitusjonene kan gjøre inngrep i studentenes rettigheter, dersom de har lovhjemmel for dette. 

Sikt har kommet til at dette inngrepet kan hjemles i universitets- og høgskoleloven. Der gis institusjonene gis myndighet til å sikre at vurdering av studenters arbeid er faglig betryggende.

Dette tolker Sikt til å inkludere bruk av plagiatverktøy for å sikre at innsendte arbeider er studentenes egne.

«Dersom databasen ikke inneholder tidligere studentarbeider og eksamensinnleveringer, vil det ikke være mulig å foreta automatisk kontroll opp mot slike upubliserte arbeider. Dette vil i vesentlig grad vanskeliggjøre en faglig betryggende og upartisk vurdering av innleveringene», står det i vurderingen. 

Uten plagiatverktøyet vil plagiat ikke bli fanget opp, og det blir «vilkårlig hvem som eventuelt får sine oppgaver stanset», ifølge Sikt. 

— Lite tyngende 

Sikt mener videre at inngrepet er «lite tyngende» fordi studentene ikke mister rettighetene til oppgavene. Videre foregår bruken i et «lukket system», slik at kun de som har tjenstlig behov for det, ved den enkelte utdanningsinstitusjon, har tilgang til besvarelsene. Sikt understreker også at den enkelte student står fritt til å selge eller dele egen oppgave med andre, selv om oppgaven gjenbrukes av utdanningsinstitusjonen i plagiatkontrollen.

Dessuten mener Sikt at det sannsynligvis foreligger en «stilltiende avtale» mellom institusjonene og studentene om bruken.»

Derfor er advokaten uenig 

Advokat Magnus Stray Vyrje har en rekke innvendinger mot Sikts vurdering. 

Han protesterer mot at Sikts argument om at inngrepet er «lite tyngende». 

 — Åndsverkloven sondrer imidlertid ikke mellom små og store inngrep. Avgjørende er om verksbruken er lovlig. Er den ikke det, er verksbruken ulovlig og må opphøre. Allerede her bommer Sikt fullstendig, skriver han til Khrono. 

Vyrje er advokaten til studenten i den profilerte rettssaken om selvplagiat, som skal opp i Høyesterett til høsten.

Han sier videre at studentenes opphavsrettslige beskyttelse er ikke svakere enn lærebokforfatterens beskyttelse. Sikt har nettopp avklart bruken av lærebokforfatternes åndsverk med organisasjonen Kopinor.

 — Ettersom Kopinor ikke forvalter studentens opphavsrettigheter, må klareringen foretas med den enkelte student, argumenter Vyrje. 

 — Lovforståelsen er misforstått

Han kjøper heller ikke argumentet om at inngrepene foregår i et «lukket system» der bare de med behov for å gjennomføre plagiatkontroll har tilgang. 

 — Lovforståelsen er også her misforstått. Ulovlig verksbruk blir ikke lovlig bare fordi den skjer i et lukket system, selv om de som utfører verksbruken har et legitimt behov.

Advokaten protesterer også på at studentene «implisitt skal ha godtatt gjenbruken». 

 — Virkelig? For det første, dersom Sikt har rett i at gjenbruken er opphavsrettslig tillatt, behøver ikke studentene samtykke. Da har institusjonene hjemmel i lov. For det andre, bygger åndsverkloven på et motsatt prinsipp. Avtaler om bruk av åndsverk skal tolkes innskrenkende, det vil si i opphavsmannens favør.¨

Vyrje presiserer at det han uttaler seg om er hvorvidt institusjonene, i ettertid, har lov til å gjenbruke studentenes arbeider for å avdekke fusk hos andre studenter, også ved andre institusjoner. 

Han bestrider ikke at institusjonene har anledning til å foreta plagiatkonttoll av studentens egne besvarelser, men at det er gjenbruken han anser problematisk.

Les også: Den juridiske vurderingen til Sikt

Slik svarer Sikt på kritikken

Terje Mørland

Sikt har blitt forelagt kritikken fra Vyrje. Divisjonsdirektør for utdanning og administrasjon, Terje Mørland kommenterer slik: 

— Sikt har sett på det rettslige grunnlaget for plagiatkontroll, og vurdert dette ut fra flere lovverk, både åndsverkloven, forvaltningsloven og universitets- og høyskoleloven. Vi har konkludert med at det er hjemmel for dagens plagiatkontrollpraksis i UH-loven, og dette er en vurdering vi står inne for.

Nå råder de institusjonene til å tydeliggjøre lovgrunnlaget overfor studentene. 

— Institusjonene har nå fått vår vurdering, og de har også fått et råd fra oss om å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for eksisterende praksis overfor studenter. Det er opp til den enkelte institusjon hvorvidt de følger opp våre vurderinger og råd, forteller Mørland. 

Endringslogg 4. mai 2024 kl 11.40: Lagt til presiering fra Magnus Stray Vyrje om at han uttaler seg om lovligheten av gjenbruk i ettertid, for å avdekke fusk hos andre studenter. 

Oppdatert og endret kl. 15.56 lørdag 4.mai med opplasting og lenke til Sikts juridiske vurdering. 

Powered by Labrador CMS