Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
UiB har fått tildelt tre Sentre for fremragende forskning (SFF). I
hvor stor grad vil UiB prioritere disse sentrene finansielt? Og hva
skjer med de miljøene som ikke nådde helt opp i siste runde?
– Det er helt klart at våre tre nye SFF vil bli høyt prioritert. Det ligger i hele konseptet at vertsinstitusjonene skal yte en betydelig egenandel. På vårt siste kollegiemøte ble det nettopp besluttet at en stor andel av våre strategiske midler skal rettes mot SFF og FUGE-miljøene, sier UiBs assisterende direktør, Sverre Spildo. Dette lyder kanskje som gode ord i ørene til de ansatte ved det anerkjente Sars International Centre for Marine Molecular Biology. Mange ble overrasket over at ikke dette miljøet nådde helt opp i den avgjørende SFF-runden. Sverre Spildo forstår denne frykten og mener det er svært viktig at
På Kollegiemøte 13. juni, i forbindelse med det punktet som omhandlet midler til stipendiat-postdoktorstillinger, vitenskaplig utstyr og strategiske forskningsmidler, ble det vedtatt å avvente fordelingen av enkelte avsetninger til Norges forskningsråd har ferdigbehandlet søknadene knyttet til Sentre for fremragende forskning (SFF) og FUGE.
I saksforelegget til Kollegiet gav universitetsdirektøren uttrykk for at samtlige SFF-søknader, gjennom å være prekvalifisert, har fått en nasjonal og internasjonal anerkjennelse av sine FOU kvaliteter. Det foreslås derfor at også de miljøene som ikke oppnådde SFF status skal taes i betraktning i den senere fordelingen av midlene. Dette gjelder også tyngre satsinger i FUGE-programmet og større EU-programmer, særlig de som koordineres fra UiB. I tillegg vil man se på forskerlinjen i medisin. På Kollegiemøtet fikk rektor og universitetsdirektør fullmakt til å fordele de resterende midler på grunnlag av evalueringene av SFF-søknadene og de kriterier som det er redegjort for i saksforelegget.
– En kraftig prioritering av FUGE og SFF betyr ikke at vi setter en strek etter de som nå har fått tildeling fra NFR, sier Spildo.
Frykter usikre betingelser
– Folk er skuffet her, det er klart, sier administrasjonssjef ved Sarssenteret Trygve Serck-Hanssen.
Sars ble i sin tid initiert av Norges forskningsråd for å bidra med grunnforskning som kunne demme opp for det fokus som tidligere har vært rettet mest mot produksjon og fangst innen marine fag. Forskerne ved Sarssenteret har siden det ble opprettet i 1997 oppnådd stor internasjonal anerkjennelse, publisert artikler i de mest anerkjente
tidsskiftene og fått entydige positive vitenskapelige evalueringer. Sars håpet å bli SFF for å sikre vilkårene for fremtidig grunnforskning og hadde også planer om å ekspandere. Nå er spørsmålet hva som vil skje med Sarssenteret etter SFF-avgjørelsen.
– Vi ønsker nå å få avklart senterets langsiktige rammevilkår i forhold til både UiB og Unifob, forskningsrådet og departementet, sier Serck-Hanssen.
Han synes det er litt tidlig å si noe om hvordan Sars fremtid ser ut.
– Men våre 40 forskere representerer 15 forskjellige nasjonaliteter,
alle svært dyktige folk. Hvis de ser at våre rammebetingelser blir
ustabile fremover, er det klart det kan bli vanskelig å beholde dem
over tid, sier administrasjonssjefen og kaller dette en reell, men
ikke uttrykt, frykt.
Noen fremfor andre
Sarssenterets fremtid må få en rask avklaring slik at man ikke risikerer at dette miljøet svekkes eller løses opp.
Forskningsdirektør Kristen Haugland ser også denne risikoen, men
mener den meget positive faglige evalueringen forskningsrådet har
gitt av Sarssenteret i forbindelse med SFF, bør gi rom for en videreføring av senteret. Han forteller at universitetsledelsen
ønsker å ta dette opp med Forskningsrådet.
– NFR vedtok i 1995 å bygge opp et slikt senter. Når de nå leverer så
gode resultater vil det være svært inkonsekvent å la være å
finansiere dem videre, sier Haugland.
Men også Haugland påpeker, i likhet med Spildo, at det er selvsagt at
de tre som har fått SFF-status som først og fremst skal prioriteres finansielt.
– Vi har et program for faglig profilering, som innebærer at vi må
prioritere noen. Men det betyr likevel ikke at det vil gå på bekostning av de andre. Vi snakker om mye tilleggsmidler her, sier Haugland, som såvidt har begynt å kikke på evalueringene av SFF-finalistene.