Det skjer ikke ofte. Men akkurat nå blomstrer begge Rhododendron-samlingene i Arboretet på Store Milde samtidig. Både typesamlingen og hybridsamlingen står i full flor.
– Dette er takket være den sene våren. Det er sjelden at de blomstrer samtidig. Artssamlinga blomstrer normalt for fullt fra midten av april, og fram mot månedsskiftet til mai. Deretter kommer kultivarsamlingen, forteller Bjørn Moe, som er førstekonsulent og informajsonsleder ved Arboretet og Botanisk hage.
Bjørn Moe er førstekonsulent og informasjonsleder ved Arboretet og Botanisk hage.
Folke-rhododendron og sjeldne vekster
I kultivarsamlingen, som er det første man kommer til i Arboretet, finnes hybrider. Dette er vekster som er krysset frem for å ha gitte egenskapar. De skal gjerne være hardføre og tilpasset vårt klima. De er også krysset for å få fram spesielt vakre blomster og særegne farger.
– Artene er tilpasset spesielle miljøer. Hybridene er krysset fram for å kunne vokse nesten hvor som helst, sier Moe.
Rhododendron-buskene du ser i hager og langs veier på Vestlandet er nesten garantert hybrider. De liker mye nedbør, tåler litt støv og eksos, men er mindre begeistrert for veisalt.
Planter fra Sørøst-asia, som vokser naturlig på 3-4000 meters høyde, vil ofte trives godt i Norge. De tåler den kalde vinteren, og har det ikke for varmt om sommeren.
Etter at arboretet ble etablert i det som var utmarken til Store Milde hovedgård i 1971, dro flere frøsankere på ekspedisjon for å hente hjem frø. Mange arter fant de i Japan, en øy som har mye av de samme klimatiske forholdene som Norge.
Dette er en Rhododendron Williamsianum, og finnes i artsamlingen. Når bladene er nye, er de nærmest kobberaktige i fargen.
– I Nepal finnes det arter som kan bli over 30 meter høye. – Da snakker man ikke om busker lenger, men om skoger, sier Bjørn Moe.
Måtte vike for Sentralblokka
Blondehuset var opprinnelig et gammelt bergenshus som sto der Sentralblokka på Haukeland står i dag. Det ble tatt ned, og lå lagret på en løe på Milde i rundt 20 år før det ble bygd opp på nytt inne i Arboretet. I hagen rundt huset er det vekster fra tradisjonelle bergenshagar. De har navn som Løyntnanshjarte, Spir, Storkonvall, Fjellflokk og Søtkjeks.
Blondehuset gjør også nytte som kafé i helgene. Huset kan også leies til private selskaper.
Holberg hadde ikke rhododendron
– Jeg fikk en gang et spørsmål om det fantes rhododendron i Norge på Ludvig Holberg sin tid. Til det er svaret «nei». Rhododendron ble innført i Norge en gang på 1800-tallet, sier Moe.
Den største innsamlingen av artar skjedde Asia, og særleg i Himalaya-området mellom 1850 og 1950. I starten var innsamlingen noko tilfeldig, men ble etter hvert utført av profesjonelle plantejegarar.
Aggressive buskvekster
I dag kan du kjøpe ferdige planter på hagesenter. Bjørn Moe sier de har opplevd at planter i Arboretet har kastet ut frø til området rundt seg. Frøet har vokst opp til nye planter.
– Flere av rhododendronene våre har formert seg og laget såkalte frøplanter. Det kan høres hyggelig ut, men slipper vi ut hageplantar som er aggressive, kan det faktisk være litt skummelt. De kan spre seg veldig, og bli litt av en landeplange, seier Bjørn Moe.
Mange rhododendron-planter er myke og filt-aktige på undersiden av bladene.
Eksperttipset:
Akal du kjøpe en rhododendron, se på bladverket, er rådet fra Bjørn Moe. Blomstringen er kort, men bladene skal du se hele året.
Rhododendron hører til en slekt i lyngfamilien. Det gjør at den er tettere beslektet med for eksempel tyttebær, enn med roser.
– Macula betyr «flekk» på latin. Maculifera har mange blomster, og det kan være litt vanskelig for insektene å komme inn i blomsten. Flekkene gjør at det er lettere for insektene å finne fram, sier Bjørn Moe.
– Maculifera heter denne arten, forklarer Bjørn Moe. Navnet har den fått fra flekkene inne i blomstene.
Alle foto: Ingvild Festervoll Melien