Spørsmålet stiller førsteamanuensis Jonas Linde ved Institutt for sammenlignende politikk i en artikkel publisert i European Journal of Political Research.
– Jeg har undersøkt ti tidligere kommunistiske land i Øst-Europa. Betydningen av om du opplever de offentlige myndighetene og statlige institusjoner som korrupte eller rettferdige betyr mye for hvordan du ser på systemet som helhet, forteller Linde.
En oversett rettferdighet
Det er bred enighet innen fagfeltet om at dårlig politisk styring og korrupsjon er store trusler mot nye demokratier og utviklingsland. Men Linde mener det meste av forskning har oversett den viktige rollen befolkningens oppfatning av prosedural rettferdighet spiller i befolkningens støtte til regimet.
– Prosedural rettferdighet er viktig. Om du går til trygdekontoret og søker om en eller annen form for støtte er det sentrale at du opplever deg rettferdig behandlet. Da er det lettere å akseptere et nederlag enn om du oppfatter tjenestemannen som korrupt, sier Linde.
Viktigste faktor
Studien viser at hvordan myndighetene oppfattes av innbyggerne er svært viktig.
– Oppfatninger av myndighetenes upartiskhet og utbredelse av korrupsjon blant tjenestemenn fremstår som de viktigste faktorene når det gjelder å forklare innbyggernes støtte for demokratiske prinsipper og vurdering av det politiske systemets prestasjonsevne, sier han.
I østeuropeiske land er dette ekstra tydelig, mener han, og det svekker både regimets støtte i befolkningen og befolkningens tiltro til det politiske systemet.
Vestlig korrupsjon
Men korrupsjon – eller mistanke om korrupsjon – er ikke et problem bare i Øst-Europa, utviklingsland og diktaturstater. Også i velfungerende vestlige demokrati kan korrupsjon være en stor trussel.
– Om du tror korrupsjon er utbredt kan det ha veldig alvorlige konsekvenser. Det kan føre til oppløsing av normene samfunnet er tuftet på. Om du tror at tjenestemenn er korrupte, hvorfor skal ikke du også delta i det korrupte spillet, spør Linde.
– Vi tror det kan ha en grunnleggende effekt på systemet på lang sikt, derfor er det viktig at korrupsjon avsløres og stoppes.
Farlig å fornekte
Ofte betraktes de nordiske landene som land hvor korrupsjon ikke er noe problem. Ifølge Linde er det en svært farlig holdning.
– I Sverige tror 90 prosent av befolkningen at behandlingen du får fra tjenestemenn avhenger av hvem du kjenner, ifølge en undersøkelse fra 2006. I Danmark var andelen 40 prosent, mens den i Norge var 60 prosent. Sverige ligger omtrent på samme nivå som i Den dominikanske republikk og Chile. Samtidig er det bare 1 prosent av den svenske befolkningen som har hatt direkte erfaring med korrupsjon. Det er lite samsvar mellom erfaring og tro, men troen på korrupsjon kan i seg selv være korrumperende for myndighetenes legitimitet blant befolkningen, sier Linde.
