Skal kartlegge tilgjengelighet ved UiB
Eiendomsavdelingen skal snart i gang med en gjennomgang av bygningsmassen ved UiB for å sjekke i hvilken grad byggene er tilpasset funksjonshemmede.
Er glassdører tilstrekkelig merket, er det kontrastfarger som signaliserer hvor trappekantene går? Er det tilgang på teleslynger for hørselshemmede, og er det mulighet for å ta seg inn i bygg med rullestol. 120 bygg med nærmere 350000 kvadratmeter bygningsmasse skal vurderes på grunnlag av en sjekkliste som skal utarbeides av Rådet for funksjonshemmede studenter ved UiB. De tar utgangspunkt i Delta-senterets sin tilgjengelighetsmal for kartlegging av bygninger og skal utvikle en egen mal på grunnlag av denne.
– Vi lager en mal ut fra hvilken tilrettelegging de funksjonshemmede trenger. Det er særlig bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmete og miljøhemmede som vil stå i fokus, sier Iren Igesund ved Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter. Flere land, blant annet USA og Canada har vedtatt antidiskrimineringslover for funksjonshemmede. Foreløpig fins det ingen rettighetslov for funksjonhemmede i Norge, men Stortinget har krevd at alle utdanningsinstitusjoner skal utarbeide handlingsplaner. Det akademiske kollegium ved UIB vedtok i juni 2000 en handlingsplan for 2000-2004 - og tilgjengelighetsprosjektet er et av tiltakene i denne planen.
Bratte bakker og høye dørstokker
I en rapport om tilgjengeligheten ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner som kom i 2000 ble UiBs bygningsmasse karakterisert som spesiell, med mange gamle bygg og endel bratte bakker. Blant nyere bygg ble det også påpekt feil, for eksempel kom SV-bygget som ble ferdig på 1990-tallet dårlig ut når det gjelder merking for synshemmede. Igelsund mener imidlertid at det har skjedd en positiv utvikling i arbeidet for å forbedre forholdene for funksjonshemmede.
– Jeg synes UiB har kommet et godt stykke på vei med dette arbeidet, blant annet er det både satt fokus på pedagogisk tilrettelegging og fysisk tilrettelegging for studenter. Et ledd i dette arbeidet er for eksempel den nye brosjyren som er sendt ut til undervisningspersonale ved UiB. Den sier noe om de ulike gruppene av funksjonshemmede og hva slags tilrettelegging som kan være nødvendig i studiesituasjonen. Men det er viktig at vi kommer igang med den kartleggingen av bygningsmassen. Jeg er ganske sikker på at den vil vise ting vi ikke er klar over, sier Igesund.
Har tenkt mest på bevegelseshemmede
Ved Eiendomsavdelingen er de blitt mer og mer bevisste på tilrettelegging for funksjonshemmede.
– I dag har vi ganske mange nye bygg der tilgjengeligheten er god. Det er veldig klare regler for tilkomst for dem som bruker rullestol. Vi har i stor grad tenkt bevegelseshemmede når vi har tenkt på handicappede. Når vi rehabiliterer installerer vi vanligvis heis, men i noen av byggene er tilkomsten fremdeles vanskelig. For eksempel er Museplass 1 vanskelig tilgjengelig. sier avdelingsdirektør ved Eiendomsavdelingen, Martha Knapskog Skauge.
– Når det gjelder andre funksjonshemmede har tilgjengelighetsundersøkelsen fra Norges byggforskningsinstitutt gitt oss endel input. For eksempel er vi blitt veldig nøye med farger - og vi har begynt å bli mer bevisst i forhold til studenter med hørselsskader, sier Martha Skauge.