Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Universitetet for miljø- og biovitenskap, og støttet av Norges Forskningsråd. Ved begge universitetene er det SEVU (Senter for etter- og videreutdanning) som står som faglig administrator. Ved UiB dreier det ene prosjektet seg om torskehelse og det andre om meteorologi.
– Bakgrunnen er UiBs behov for å utvikle seg og fornye sin kompetanse og beredskap. I de to pilotprosjektene handler det om å utprøve og skaffe seg erfaring med nye metoder og modeller for kompetanseutvikling, hvor SEVU i samarbeid med faginstitutt og bedrift først kartlegger hvilke utdanningsbehov bedriftene har, og deretter planlegger, utvikler, gjennomfører og til sist evaluerer opplæringstiltak for den aktuelle målgruppen, forklarer prosjektleder og pedagogisk veileder Toril Eikaas Eide.
Man har tatt utgangspunkt i allerede etablerte forskningsprosjekter og allerede eksisterende kontaktflater mellom UiB og næringsliv, og et poeng er at alle impliserte parter skal lære noe.
Permanente nettverk
– Møtet mellom de tre partene er det spennende og viktige. Det er interessant å se hvor livlige diskusjonene er, at forskere og bedriftsrepresentantene virkelig lærer av hverandre. Det overordnede målet er regional innovasjon – gjennom endring og læring innad ved universitetet og dermed også ute i bedriftene. Utgangspunktet er bedriftenes faktiske behov, ikke hva forskerne har lyst til å lage kurs om. Selv om SEVU har god erfaring med å binde sammen ulike miljøer i ulike prosjekter, drive fram prosesser og tilrettelegge opplæring, så er dette en uhyre viktig læringsprosess for oss også. Spørsmålet er hele tiden: Hvordan kan vi bli enda bedre på å møte kompetansebehov i næringslivet og legge til rette for kompetanseheving?
Eikaas Eide håper at de etablerte nettverkene i pilotprosjektene kan bli permanente, slik at man kan følge opp med flere tiltak for kompetanseutvikling – og dermed korte ned veien fra forskning til faktisk bruk.
– I dette arbeidet får vi kontaktflater som kan bygges ut og forhåpentligvis anvendes i andre sammenhenger. Ved SEVU er vi veldig innstilt på å utarbeide flere slike kurs hvor kartlagte kompetansebehov knyttes opp mot forskningsbasert kunnskap, understreker hun.
Høstens sluttevalueringer vil vise hva slags innovasjonstiltak som konkret kan komme ut av pilotprosjektene – ved UiB og i deltakerbedriftene. Et viktig arbeid videre blir å involvere det regionale hjelpeapparatet.
– Jeg har vært i kontakt med blant andre Innovasjon Norge og RUP (Regionalt utviklingsprogram), med tanke på å utvide nettverket og i neste omgang eventuelt også utløse nye midler. Dette er pilotprosjekt, så det ligger i sakens natur at mye fremdeles er åpent når det gjelder veien videre, påpeker Eikaas Eide.
Tenker forebygging
Oppdrett av torsk er ikke noen ny næring i Norge, men det er først i løpet av de siste årene at det virkelig har begynt å ta av. Men ennå sliter næringen med en del barnesykdommer som må utryddes om dette skal kunne bli ordentlig lønnsomt. Dette er noe av bakgrunnen for opplæringsprogrammet ”Torskehelse i yngel- og settefiskproduksjon”, hvor forskere fra Institutt for biologi ved UiB holder kurs for regionale røktere.
– Om torsk på sikt vokser seg til å bli en skikkelig stor næring à la laks, så er det avgjørende at vi er tidlig inne og blir kjent med fisken og sykdomsproblematikken, med tanke på forebygging og minimering av skadevirkninger. Derfor håper vi at røkterne kan bli enda flinkere til å tenke forebygging i sin daglige drift. Når ulike forbedringer og erfaringer gjøres i oppdrettsanleggene, er ikke dette nødvendigvis noe som dokumenteres og tilflyter allmennheten. Vi er veldig interessert i disse kunnskapene, forteller kursansvarlig Trond E. Isaksen.
Bakterier er den viktigste årsaken til sykdom blant torskeyngel, og dermed blir poenget å finne ut i hvilken grad de sykdomsframkallende bakteriene skader fisken, hvilke bakterier som er verst og hvordan de kan unngås.
– Vi vet mye om laks, men dette er ikke direkte overførbart til torsk, som er en helt annen art og har et helt annerledes levevis. Samarbeidet med røkterne tyder på at kannibalisme hos torsk er et mye større problem enn vi har vært klar over. Det er et alvorlig problem med tanke på sykdomsbekjempelse, fordi frisk fisk spiser syk fisk, og dermed sprer smitten seg. Avlsarbeid kan være en mulig framtidig løsning på mange problemer i dagens torskeproduksjon, forteller kursansvarlig Trond E. Isaksen.
Skarpere fokus
Det interessante i dette prosjektet, sett med forskernes blikk, er å møte røkterne og dermed få vite hvor skoen egentlig trykker, understreker Isaksen.
– De jobber med dette daglig og er sånn sett ekspertene. I disse møtene får vi presentert reelle problemstillinger, noe som kan føre til skarpere fokus i forskningen vår. Vi ser de faktiske problemene og kan sammen med røkterne finne gode løsninger – for det er de som vet hva som er gjennomførbart i praksis.
Hva som konkret kan komme ut av samarbeidet, er ennå litt tidlig å si. Noen av problemstillingene kan lett testet ut, mens andre kanskje kan være emner for masteroppgaver. Isaksen håper at mer varige bånd kan knyttes mellom forskning og næring. I denne første fasen har man valgt å holde fokus på sykdom og helse, i eventuelt senere faser må man kanskje se nærmere på de tekniske sidene ved oppdrett, inkludert vannbehandling og -kvalitet.
– Jo tidligere sykdom oppdages, jo mindre blir skadevirkningene, understreker Isaksen.
Aha-opplevelser
I løpet av kurset får røkterne blant annet trening i å jobbe på lab og studere yngel i mikroskop, oppdage sykdom og foreta nødvendige tiltak. Kurset koster ingenting for dem
– Vi var mange som fikk aha-opplevelser i praksistimene, da vi jobbet med hvordan å oppdage tegn til sykdom, hva en skal se etter. Men det handlet også mye om forebygging, å legge til rette for at fisken ikke skal bli syk, noe som selvfølgelig er utrolig viktig for oss. Det gjelder å tenke helse, hygiene og forebygging på alle plan, understreker Ivar Holmefjord, som er leder for Real Seafood A/S i Eikelandsosen.
Til kursene kom oppdrettere fra Sogn i nord til Rogaland i sør, og sånn sett ble kurset også en møteplass for oppdrettere, noe som er viktig i seg selv, poengterer Holmefjord.
– På dette området er kunnskapen hele tiden i bevegelse. UiB-forskere er jo veldig langt framme, de er med på å drive forskningen videre, så for meg har dette vært en viktig og relevant faglig oppdatering, oppsummerer Ivar Holmefjord.