Skal rydde opp i gamle kjemikalier
I dag starter den storstilte saneringsaksjonen på UiB. Målet er å bli kvitt gamle kjemikalier og redusere mengden av de potensielt farlige stoffene.
Ingen er tjent med å oppbevare tikkende bomber. Men hvem skal ta ansvaret for å bli kvitt gamle beholdere og ta en skikkelig opprydning i laboratorier og lagre?
- Ideelt sett er det brukerne selv som skal ha full kontroll over stoffene de benytter seg av. De skal ikke kjøpe inn mer enn de trenger, de skal merke kjemikaliene skikkelig, kontrollere dem jevnlig og kaste dem når de er for gamle. Ansvaret for at dette blir gjort ligger hos den lokale lederen. Dessverre skjer det at forskere forsvinner, pensjonerer seg eller bytter beite og lar personlige lagre med kjemikalier stå igjen. Det er først og fremst disse potensielt farlige gamle kjemikaliene vi nå vil bli kvitt en gang for alle, sier overingeniør på Kjemisk institutt Ann Margot Whyatt.
Hun understreker likevel at de fleste har god laboratorieskikk og følger de faste rutinene som for øvrig nå er revidert og utdypet i regelsamlingen til UiB og HMS-håndboken.
- Vi har heldigvis ikke hatt noen uhell ennå, sier hun, men peker likevel på behovet for en skikkelig opprydning.
Eiendomsavdelingen betaler
Som medlem av avfallsgruppen ved UiB har Whyatt sagt ja til å gå i spissen for saneringsaksjonen som skal vare fra 6.-24.september. I løpet av de tre ukene skal det ryddes opp i kjemikalier som er utgått på dato, er uten merking, er eksplosive eller potensielt eksplosive. Alle laboratorieinstitutter har oppnevnt kontaktpersoner som i disse dager organiserer kartleggingen lokalt. Eiendomsavdelingen skal ha tilbakemelding på hvor forbindelsene er lokalisert, hvor mye og hvilken tilstand de er i. Målet er også å få ned antall bokser med samme kjemikalier.
- Vi hadde en tilsvarende aksjon for syv år siden og vi venter derfor ikke å finne de store mengdene av potensielt farlig avfall. På den andre siden har vi fått flere tilbakemeldinger om at det trengs en slik saneringsaksjon. En del umerkede stoffer må en kanskje ha hjelp til å bli kvitt. BIR-Flesland som tar i mot farlig avfall, står nå i beredskap, forteller Whyatt og legger til at det i denne perioden vil være gratis for enhetene å kvitte seg med avfalletforteller Whyatt og legger til at det i denne perioden vil være gratis for enhetene å kvitte seg med avfallet.
- Eiendomsavdelingen har sagt de skal betale regningen denne gangen, men synderne kan ikke forvente å slippe unna gratis i fremtiden, sier hun.
Tolv års erfaring med slikt arbeid har lært henne at dette virkelig er en seig materie. I tillegg til mulig ansvarsfraskrivelse, kan dette skyldes at en del av disse stoffene er svært dyre i innkjøp og derfor er vanskelige å kvitte seg med når en har stramme budsjett. Hun er likevel optimistisk på vegne av aksjonen og tror rutinene ute i miljøene vil bli enda bedre i fremtiden.
Ove Geir Stusdal fra Eiendomsavdelingen bekrefter at avdelingen skal se på hvordan man best kan kontrollere at rutinene blir fulgt. Ulike sanksjonsmuligheter vil også bli diskutert.
Skriftlige prosedyrer
Ann Margot Whyatt og yrkeshygieniker ved HMS-avdelingen, Ragnar Flo, har også hatt ansvaret for å oppdatere informasjonen som gjelder avfall. I regelsamlingen og i HMS-håndboken, som begge ligger på nettet, får man nå grundig innføring i hvordan ulike typer avfall skal håndteres.
- I tillegg til det vi kaller for problemavfall og farlig avfall, er det også kommet viktige tillegg om radioaktivt- og eksplosivt avfall, forteller Flo og peker på at det nå blant annet er krav om at leder skal sørge for at det blir utarbeidet en skriftlig prosedyre for hvordan anskaffelse, lagring og avhending skal foregå.
- Forskriftene er blitt enda mer offensive enn tidligere, forteller han og anmoder om at alle setter seg inn i retningslinjene.