Skal stille ut havlandet Norge
Er vestlendinger annerledes enn østlendinger, og hvordan har kystkulturen utviklet seg de siste 100 årene? Slike spørsmål settes det fokus på i utstillingen Havlandet som UiB har operatøransvar for. Utstillingen er del av den nasjonale 100-årsfeiringen som starter om to år.
I 2005 er det hundre år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst. Dette skal markeres nasjonalt med store utstillinger, en i hver universitetsby. Utstillingene skal vise hvordan Norge har blitt formet gjennom disse årene. I Bergen settes fokus på Norge som kyst- og havnasjon. Førsteamanuensis Nils Kolle har marin historie som sitt forskningsfelt og leder gjennomføringen av utstillingen.
– Vår oppgave er å vise hvordan landet har tatt form i et samspill med ressursene i kyst- og havområdene. Utstillingens tyngdepunkt vil nok ligge på den senere tiden fordi mange av de næringene som er knyttet til kysten i dag er relativt nye, sier Kolle.
Naturgitte forutsetninger, næring, kultur og miljøspørsmål er temaer som publikum vil bli ledet gjennom når utstillingen etter planen åpner i Permanenten 23. april 2005.
Ligger ved havet
– Vi kom raskt fram til Havlandet som arbeidstittel, sier Kolle.
– Ordet havlandet henspeiler på mange ting. Det betyr for det første landet som ligger ved havet. I Norge finner du den lengste og barskeste kystlinjen i Europa. Kysten er opprevet, det vil si med mange øyer, sund og fjorder. Man kan seile skjermet nesten langs hele kysten, og de lengste fjordene strekker seg helt inn til midten av Norge. Slike naturgitte forutsetninger har nok mye større betydning for landet enn vi tenker over, sier Kolle.
– Fjellene gjør at folk bare av den grunn har måttet bosette seg langs kysten. I dag bor faktisk 80 prosent av befolkningen mindre enn 10 kilometer fra kysten. Kommunen Fjell på Sotra er den raskest voksende kommunen i Norge, sier Kolle.
Andre spesielle forutsetninger er Golfstrømmen som gir et forholdsvis mildt klima og næringsrikt vann.
– Vi har enorme fiskeressurser, særlig av sild og torsk, påpeker Kolle.
Lever av havet
Tittelen Havlandet viser også til at vi lever av havet.
– De store fiskeforekomstene har skapt grunnlag for eksport av fisk og dette har igjen gjort at skipsfarten har blitt en stor og viktig næring. I nyere tid har skipsfarten blitt del av et internasjonalt marked, sier Kolle.
En annen viktig næring utstillingen setter fokus på er oppdrettsnæringen.
– Etter krigen har havbruk blitt en stor og viktig næring i Norge. Dette har vært med på å skape et stort og komplekst forskningssystem. Veldig mye av den forskningen som foregår i dag er knyttet til havet. UiB kan med rette kalle seg ”det blå universitetet”, sier Kolle.
Han er også opptatt av å vise hva næringsutviklingen har betydd for folk.
– Ikke minst gjelder dette oljen. En utfordring for Havlandet er å formidle overgangen fra å være en tradisjonell fiskeri- og sjøfartsnasjon og til å bli en moderne olje- og havbruksnasjon. Særlig er vi opptatt av å vise de sosiale og kulturelle konsekvensene av denne overgangen. Ingen kunne forutse den enorme utviklingen i oljeindustrien. Hva dette har betydd for den norske økonomien er det nesten umulig å fatte, sier Kolle.
Men utnyttelsen av ressursene i havet har hatt sin pris.
– I dag sliter havbruksnæringen og torskestanden minker. Flere forskere hevder også at Golfstrømmen er i ferd med å svekkes. Dette er vi delvis skyld i selv og delvis er vi prisgitt et større globalt system. Utstillingen skal sette et kritisk lys på rovdriften av havet, sier Kolle.
En egen kystmentalitet?
En stor del av utstillingen skal altså vise hvor viktig kysten er for verdiskapningen i Norge. Et annet emne er kystkulturen og kystmentaliteten.
– Noen typiske karaktertrekk ved befolkningen langs kysten er for eksempel at de tradisjonelt har vært mer mottakelig for ulike religiøse bevegelser. Området fra Sørlandet til Sør-Trøndelag har jo mange ganger blitt kalt den mørke kyststripen. Det har blitt hevdet at de barske forholdene har gitt grobunn for religiøse spekulasjoner, men det kan også tenkes at predikantene rett og slett dro den veien fordi det var lettest å ta seg fram, sier Kolle.
En annen vanlig forestilling om kystfolk er at de er åpnere og lettere å få kontakt med enn folk fra innlandsbygdene.
– Gjennom de siste hundre årene har det vært en stor migrasjon fra fjordbygdene og ut til kysten. Dette har nok skapt et større kulturelt mangfold enn i innlandsbygdene. Og sjøfolk har jo alltid tatt med seg impulser fra andre strøk. Selv om dette bare blir påstander og spekulasjoner er det interessant å diskutere i forhold til hva som er det typisk norske, mener Kolle.
Arkitektkonkurranse
Havlandet blir stående i Bergen til september og går deretter til Stavanger der den skal vises i Kulturhuset. Nils Kolle leder arbeidsgruppen som består av representanter fra Bergen Museum, Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen offentlige bibliotek/Universitetsbiblioteket, Norges Fiskerimuseum, Norsk Oljemuseum, Hordaland Fylkesarkiv/Statsarkivet i Bergen/Bergen Byarkiv og Vestlandske Kunstindustrimuseum. Etter at utstillingsperioden er over vil museene overta de delene av utstillingen som ligger innenfor deres fagfelt.
Arbeidsgruppen er nå ferdig med forprosjektet til utstillingen. Neste skritt er å gi den en form.
– Vi har nylig invitert utstillingsarkitekter til å komme med forslag til hvordan vi skal lage utstillingen. På et seminar i slutten av september vil vi diskutere de løsningene vi har fått inn. Det er mange måter å fortelle dette på, og vi vil unngå at det blir som en bok på vegg. Derfor har vi allerede nå bestemt at vi vil vi ta i bruk mange forskjellige virkemidler. En ide er å la temaene komme fra gjennom fire ulke familier, en fra 1905, en fra etterkrigstiden, en fra 1970-tallet og en fra i dag. Men dette er bare en av ideene vi jobber med, sier Kolle.
Det skal opprettes en hjemmeside i tilknytning til utstillingen og det blir også laget en publikasjon når utstillingen har tatt form.
Nils Kolle jobber nå med å skaffe finansiering til å fullføre utstillingen
– Via selskapet Norge 2005 har vi fått 1.250.000 kroner fra Stortinget. Vi har også fått støtte fra blant andre UiB og vertskommunene. Vi har et budsjett på omlag 8 millioner og har dekket inn omtrent halvparten. Nå leter vi etter sponsorer som er villige til å komme med resten, sier han.
Nasjonalt blir det satt i gang mange arrangementer i forbindelse med 100-årsfeiringen, som fjernsynsprogram og festivaler, men de fire utstillingene er av de største arrangementene. De skal presenteres under overskriften ”En egen stemme”, med en felles logo. I Tromsø fokuserer utstillingen på Norge som polnasjon, i Trondheim er det teknologi som står i fokus og i Oslo rettes søkelyset på den fredelige unionsoppløsningen.
– Vi har allerede vært inne på tanken om å bytte utstillinger året etter jubileet. Slik sikrer vi at de når ut til en større del av befolkningen, sier Kolle.