Formidling er, i tillegg til forskning og undervisning, et klart uttrykt formål med UiBs virksomhet. Og betydningen av formidlingsarbeidet vil bare bli stadig viktigere fremover, med større konkurranse om både personer og ressurser. Dette er bakgrunnen for at det i fjor ble vedtatt å å slå sammen tidligere Informasjonavdelingen og Universitetets mediesenter (UMS) til en stor Formidlingsavdeling.
Formelt skjedde sammenslåingen 1. januar 2003. I begynnelsen av februar kom Aarbakke på plass i sjefsstolen, og arbeidet med å bygge opp en ny og slagkraftig formidlingsenhet ved universitetet kunne begynne for alvor.
– Det er veldig spennende. Jeg er blitt tatt godt imot og har allerede fått mye positiv respons fra fagmiljøene både på høyden og i Ulriksdalen på at de synes det er viktig at UiB tilrettelegger for forskningsformidling, sier Aarbakke, som kommer til direktørjobben fra NHH, der hun har vært informasjonssjef siden 1991.
Demokratiutviklende
– På Formidlingsavdelingen finnes ansatte med kompetanse på informasjon, journalistikk, tv- og videoproduksjoner, grafisk/multimedia, foto og elektroniske læremidler. I tillegg råder avdelingen over moderne TV-studioer og en utstyrspark i millionklassen. Studiolokalene kan brukes som undervisningslokaler for mediefag og til videokonferanser for forskerne, i tillegg til å benyttes i avdelingens tv-produksjoner.
– Formidlingsavdelingen ved UiB er en helt unik konstruksjon. Jeg kjenner ikke til noe universitet som hittil har tatt et lignende grep, verken i norsk, nordisk eller europeisk sammenheng, sier Torny Aarbakke, som har et solid nettverk av informatører i hele Europa.
– Til sammenligning satser Universitetet i Oslo i større grad på ren markedsføring, mens UiB på mange måter går i motsatt retning og heller satser på å synliggjøre våre gode forskningsmiljøer, for eksempel gjennom våre publikasjoner og fjernsynsdokumentarer, fortsetter hun.
– Tv er et sterkt og effektivt medium og produksjonene våre gir mulighet for flerbruk, for eksempel som video eller cd-rom for mindre publikumsvisninger, websnutter osv., sier formidlingsdirektøren.
Å posisjonere seg i forhold til den multimediale utviklingen, mener Aarbakke vil være en stor fordel for UiB. Hun trekker parallellen til et børsnotert selskap, der en leder alltid har to jobber. Den ene å skape verdier, den andre å synliggjøre dem.
– Gjøres det en for dårlig jobb med synliggjøringen, vil det får direkte konsekvenser for verdsettelsen av denne type selskaper. For universitetet er synliggjøring også svært viktig. Ikke bare når det kommer til kamp om ressurser, som gode studenter, dyktige fagfolk og midler til forskning og universitetet som helhet. Å fremme vår kompetanse handler også om universitetets rolle i samfunns- og demokratiutviklingen, sier hun.
Verdiøkende
Onsdag lanseres Formidlingsavdelingen offisielt, men avdelingen er ennå ung og den nye formidlingsdirektøren og hennes medarbeidere har fremdeles en jobb å gjøre før avdelingen er oppe og stå.
– Nettsidene våre nå er for eksempel midlertidige. Men i løpet av vårsemesteret lover jeg at vi er på banen med sider, som vil gi god rådgiving til alle våre forskere, uansett på hvilken tid av døgnet de skulle ønske og trenge medieråd. Noe finnes allerede, så det er bare å logge seg inn, sier Aarbakke.
Hun synes også det er viktig å få frem at selv om de nye Sentrene for fremragende forskning vil oppleve et spesielt løft både fra Forskningsrådet, UiB, Formidlingsavdelingen osv, så skal samtlige forskere oppleve å få tilrettelagt service. Nettsidene vil derfor bli bygget ut med gode råd og tips om alt fra kronikkskriving, takling av intervjusituasjonen, til hvordan nå frem i media osv.
– Men det er forskerne selv som må styre dette. Det skal ha noe igjen for å kontakte oss for bistand, enten de gjør det via nettet eller over en kopp kaffe. Vi skal gi gode råd og veiledning, men kommer ikke til å overkjøre noen. Det er forskerne som forsker og det er forskerne som skal formidle. Så hvis noen allerede har gode kontakter og nettverk i media, ikke nøl med å bruke dem direkte, oppfordrer Aarbakke.
Hun viser også til kompetansen avdelingen har med å tilpasse forskningsstoff journalistisk, og ber om at man tipser redaksjonen om prosjekter og forskningsresultater man ønsker oppmerksomhet rundt.
– Magasinet og nyhetsbrevet blir flittig brukt av andre medier, opplyser Aarbakke.
Hennes ønske er at avdelingens arbeid for fremtiden skal styres i tett dialog med brukergruppene.
– Blant annet har vi innført lunsjseminarer ved avdelingen, der vi jevnlig vil ønske forskere velkommen til å adressere hele avdelingen, sier hun.