– Skandale om Lyngheisenteret legges ned
– Hvis alle museer i Hordaland hadde hatt samme økonomiske betingelser som Lyngheisenteret, ville de vært konkurs alle sammen, sier professor ved UiB og faglig leder ved senteret, Peter Emil Kaland.
Universitetet i Bergen er sammen med Hordaland fylkeskommune og Lindås kommune med i stiftelsen som driver Lyngheisenteret. UiB har flere forskningsprosjekter knyttet til senteret. Nå stenges dørene for publikum midlertidig, og fem ansatte sies opp, etter lang tid med økonomiske problemer.
- Staten må inn
Faglig leder ved senteret, professor Peter Emil Kaland, mener senteret umulig kan drives på kommersiell basis, til tross for at 20 – 30 000 mennesker har besøkt senteret hvert år. Ifølge Kaland må det bevilges penger over statsbudsjettet, hvis senteret skal overleve i framtiden. I dag har institusjonen på øya Lygra i Nord-Hordaland verken status som museum eller landskapsvernområde, og overlever på regional støtte.
– Årlig fordeles 20 millioner kroner til ulike museer i Hordaland, ikke en krone går til Nord-Hordaland, der Lyngheisenteret ligger. Hvis alle museer i Hordaland hadde hatt samme økonomiske betingelser som Lyngheisenteret, ville de vært konkurs alle sammen. Lyngheisenteret er i høyeste grad et museum, og er medlem både av Norsk museumsforbund og det internasjonale museumsforbundet, sier Kaland, med tydelig adresse til kulturministeren.
Oppnådde faglige mål
Også Landbruksdepartmentet (LD) og Miljøverndepartementet (MD) bør ha en klar interesse av å støtte senteret, mener Kaland. Det var etter forslag fra MD at Lyngheisenteret ble tildelt Melina Mercouris internasjonale kulturlandskapspris fra UNESCO i 2001. Det er første gang Norge har fått en kulturpris fra UNESCO.
En uavhengig evaluering, finansiert av LD og MD konkluderte i fjor med at Lyngheisenteret hadde oppnådd sine faglige mål. Den anbefalte samtidig staten å gå inn med økonomisk støtte til driften.
– Samfunnet har investert omlag 60 millioner kroner for å etablere senteret. Det ville være en skandale om senteret ble lagt ned, sier Kaland.
Universitetet i Bergen ligger langt fremme når det gjelder forskning og undervisning knyttet til kulturlandskap og kulturforvaltning. Nylig fikk UiB seks seks millioner kroner av EU (CULTURE 2000) for å lede et prosjekt som skal få europeisk ungdom til å verdsette landskapene og bevare dem på riktig måte.
På Lygra drives tverrfaglig virksomhet knyttet til bevaringen av lyngheiene, et kulturlandskap som har blitt holdt i hevd i mer enn 4000 år. I dag holder lyngheiene på å forsvinne fra Norge og Europa. 80 prosent er allerede borte på grunn av oppdyrking, forurensning og tilgroing.
Viktig for UiB
Peter Emil Kaland skal i høst bidra i en utredning som skal klargjøre hvordan UiB kan bruke Lyngheisenteret. Botanikk-professoren mener senteret er av stor verdi for universitetet gjennom muligheter for forskning, formidling, undervisning og profilering.
Det mener også prorektor ved UiB, Rune Nilsen, som er nestleder i styret for Lyngheisenteret.
– Dette er en et nasjonalt øko-museum av internasjonalt format og av stor verdi for oss. Vi opprettholder forskningen med våre midler. Men hvis ikke driften blir opprettholdt, mister vi grunnlaget for å sikre midler til forskningen.
Nilsen understreker at det ikke er snakk om noen konkurs, og han har godt håp om at sentrale myndigheter vil prioritere Lyngheisenteret.
– Vi snakker om et regionalt klenodium i et område som National Geographic har utpekt til et av de fremste reisemål i verden. Ødelegger vi dette, begraver vi diamanten.