Skandinavias historie samlet
I september kommer første bind av det det massive historieverket The Cambridge History of Scandinavia ut, som det hittil første verk som presenterer Nordens historie samlet på vitenskapelig grunnlag. Redaktør er professor emeritus Knut Helle ved Historisk institutt ved UiB.
– Dette er litt av en milepæl, sier Helle, som har sittet i et redaktørkollegium for verket sammen med tre andre nordiske historikere, med hovedansvar for det første bindet.
Nå er endelig kraftanstrengelsen med å samle første del av Skandinavias historie og presentere den til et faglig interessert internasjonalt publikum av forskere, lærere og studenter ferdig. I løpet av de to-tre neste årene kommer også de to neste bindene i serien, som presenterer den nyeste kunnskapen om skandinavisk historie helt opp til våre dager.
Lang prosess
– Jeg er svært lettet over at ti års hardt arbeid nå er i havn. Det har vært en langdryg og krevende, men uhyre lærerik prosess, sier historieprofessoren og legger til at Universitetet i Bergen har hatt et hovedansvar for utgivelsen, gjennom å ha fått i oppgave å forvalte 1 million danske kroner gitt av Nordisk kulturfond til dette prosjektet.
Hele 28 bidragsytere fra både Norden og England er representert i første bind. De har alle skrevet opp mot en disposisjon som ble lagt da møttes første gang på begynnelsen av 1990-tallet. Grunnen til at arbeidet har tatt lang tid er at kapitlene måtte gjennom omstendelige redigeringsprosesser, oversettelser og språkvask. At tre av bidragsyterne ikke fikk leve til å se sluttresultatet, var også med på å forsinke prosessen.
– Det var tøft, men det er sånt som skjer når man arbeider med et så stort prosjekt over så lang tid, sier Helle, som har hatt et krevende redaktøransvar, også på koordineringsplan.
– Det har vært viktig for meg å forsøke å få bidragene til å fungere sammen, slik at verket utgjør en helhet, uten for store hull. Det mener jeg langt på vei har lykkes. Det har vært tilfredsstillende å kunne konstatere at nordisk historieforskning slett ikke står noe tilbake i forhold til resten av Europa, sier han.
Grenseløst
Første bind av The Cambridge History of Scandinavia er en murstein på rundt 900 sider og tar for seg perioden fra den siste avisingen og frem til ca.1520. Boken innledes med en hoveddel om Skandinavias geografi og forhistorie. Bidragene om skandinavisk stein-, bronse- og middelalder, er skrevet av arkeologer, mens en språkspesialist tar for seg den tidligste skandinaviske språkutviklingen. De øvrige delene av bindet er viet perioden fra vikingtiden til slutten av middelalderen.
– Vi har forsøkt å ta for oss sentrale prosesser, som bosetningshistorie, befolkningsutvikling, næringsdrift og kulturutvikling, for hele Norden under ett, uten å dele opp etter landegrenser, sier Helle.
Dette har vært en utfordring, fordi det ikke har vært tradisjon blant nordiske historikere for å skrive samlet om hele Norden. Det har stort sett vært nasjonalhistorie som har vært i skuddet.
– Dette har vi løst ved å la bidragsyterne være konsulenter for hverandres kapitler, sier redaktøren, som synes dette har vært en spennende prosess.
– Det har hittil vært en tendens å fokusere på hva som skiller de skandinaviske landene fra hverandre i samfunnsutviklingen, men da overser man gjerne de store likhetstrekkene som finnes mellom oss og som ikke minst er synlige når en ser Norden utenfra.