Skolemåltid nødvendig for å bedre ungdoms helse

Dette vil helt klart være den mest effektive måten å fremme gode matvaner. Det mener forsker Oddrun Samdal som er et av medlemmene i en ny arbeidsgruppe utnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Gruppen skal vurdere ulike sider ved skolemåltider og kostnader knyttet til dette. Stortinget gjorde 16.juni i år et vedtak der de ba regjeringen innen våren 2006 å utrede en ordning med skolemåltid i grunnskolen.

Oddrun Samdal sitter i arbeidsgruppen med bakgrunn i hennes erfaring som forsker. Hun har jobbet mye med helsefremmende arbeid i skolen og er nå prosjektleder for evalueringen av det nasjonale prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen. Dette er en nasjonal satsing der man har invitert alle landets skoler til å søke prosjektmidler for å utvikle modeller som skal sikre minimum seksti minutter hver dag til fysisk aktivitet og gode rammer for skolemåltidet.

– Vi skal se på evalueringen av dette prosjektet når vi nå planlegger skolemåltid, sier Samdal, som tror det er liten tvil om at skolemåltid blir innført. Hun sier at dataene så langt viser tydelig at for å få en vellykket omlegging av spesielt ungdoms’ spisevaner må man legge vekt felles måltider på skolen – i felles fysiske omgivelser.

– Vi må tenke struktur, slik det er i dag spiser ungdomsskoleelever maten i friminuttene, og det er da det blir lett å kaste matpakken i søpla. Derfor må vi få til mer strukturerte rammer både når det gjelder tilgjengelighet og tid til å spise maten. Her må vi også se på skolens behov og muligheten for å kombinere disse med gode matvaner, sier pedagogen. Hun peker på at rammevilkårene for familiene har endret seg med begge foreldre i arbeid og at samfunnet bør bistå noen av familiens oppgaver ved å gi barn skolemåltid. Ikke bare for å øke barns skoleprestasjoner og trivsel på skolen, men også for å legge grunnlaget for god helse hos de unge.