Skoleungdom studerer jordskjelv

Publisert

– Koffor skal vi gange med ni? spør en av gymnaselevene. Professor Eystein Husebye ved Institutt for den faste jords fysikk svarer og forklarer. For to år siden tok han initiativ til prosjektet “Seismologi i skolegården” som etterhvert fins på sju skoler, mens åtte venter på tur. Nå har han besøk av fire elever fra Åsane Gymnas, som var første skole som fikk utplassert en egen jordskjelvmåler.

– Det første dere skal gjøre i dag er å analysere dette skjelvet, plotte inn målingene på det geologiske kartet og sortere dataene. Så skal dere simulere kontakt med media, sier Husebye til de fire 1.klasse-guttene.

De fire utgjør Tiger Team II og har meldt seg på Husebyes prosjekt helt frivillig. Med jevne mellomrom får de fri fra vanlig undervisning for å besøke Realfagbygget og få nye innspill og oppgaver. En del av opplegget foregår også som fjernundervisning via internett.

– Dere må plukke ut hvor signalene starter og få det inn i datamaskinen sånn at dere kan lokalisere det, forklarer professoren guttene.

– Har dere fått lest noe av bakgrunnstoffet? spør han.

– Vi har arbeidet med det i fysikktimene, svarer de.

Så er det tid for å prøve ut teorien i praksis. Mastergradsstudentene Mikhael Boulanko og Pavel Filatov viser vei, før gymnasguttene får prøve seg på datakartene selv.

Profesjonell kvalitet

– Det er viktig å starte rekrutteringen tidlig, sier Husebye.

Siden prosjektet hans startet har syv skoler fulgt etter Åsane Gymnas og fått utplassert digitale seismometere i skolegården, mens åtte skoler venter på tur. Akkurat nå er et på vei med Hurtigruten helt opp til Meløy. Resultatet av prosjektet er altså allerede blitt et godt utbygget nettverk av jordskjelvmålere som sender sine data direkte til en database på Insitutt for den faste jords fysikk, data som registreres med det samme og koordineres gjennom en internettside hvem som helst kan klikke seg inn på. Dataene er av så profesjonell kvalitet at ikke bare skoleelevene kan bruke dem, de kan også kan danne grunnlag for universitetsforskning.

– Det gjør det ekstra spennende for elevene at de får være med å forske på noe ordentlig, at dette ikke bare er leketøy, sier Husebye, som har brukt overskuddet fra et amerikansk forskningsprosjekt til å få satt skoleprosjektet ut i livet.

Noe av det geniale med prosjektet er de billige driftskostnadene. Selve seismometeret, en modifisert geofon, er plassert i en liten boks og koster kun 500 kroner, men har samme følsomhet som vanlige seismometre til 20 000. Skolene trenger bare internettilknytning, programvare og kan selv gjøre arbeidet med å plassere seismometeret.


Enestående

– Det finnes ikke lignende system i hele verden, forteller dr. Yuri V. Fedorenko, som samarbeider med Husebye om skoleprosjektet.

Det er Fedorenko som har designet seismometeret, kalt Cossack Ranger, i tillegg til å utvikle programvaren og internettopplegget for dataoverføringen til UiB.

Nå holder han den vesle vanntette boksen i hånden og forklarer at det eneste skolene trenger å gjøre er å plassere den på fast fjell, gjerne dekket av 20 - 30 cm med jord. Programvaren er også enkel å mestre. Fedorenko har skjult de vanskeligste detaljene, slik at ikke elevene skal bli skremt av tung matematikk og informatikk.


Ivrige elever

– Det er artig, synes Stuart Baird.

Han sitter foran dataskjermen sammen med resten av jordskjelvteamet og arbeider konsentert med å analysere de siste målingene, De unge guttene har også en jente med i gruppen, men hun er ikke her i dag. Gjennom Husebyes “Seismologi i skolegården” får de fem gymnaselevene brynt seg på både data, matematikk, fysikk, geografi og engelsk på samme tid. Nå arbeider de frem mot Forskningsrådets Unge forskere- konkurranse. I fjor vant elever fra Sotra videregående en tredjeplass i denne konkurransen med sitt jordskjelvprosjekt.

– Vi jobber mer og mer med dette på skolen nå som vi er ferdig meg alle heldagsprøvene, sier Stuart, som i utgangspunktet ble oppfordret av fysikklæreren til å melde seg på prosjektet.

– Dette er den beste måten å lære på. Her er det “learning by doing”, de sitter ikke bare og leser, sier professor Husebye og roser elevene.

– Jeg er fornøyd med dem, de er veldig ivrige, sier han og legger til at hvis det har vært problemer med prosjektet har det aldri vært på grunn av elevene.

– Mye av dette er avhengig av lærerne. Og de er ikke alltid like oppdatert på IT, sier han.

Guttene i Tiger Team II virker ihvertfall som om de klarer seg bra foran skjermen på Realfagbygget. Men hva de skal gjøre etter de er ferdige på gymnaset er litt for tidlig å si ennå.

– Jeg har kanskje tenkt å begynne på universitetet, sier Amel Balic.

Powered by Labrador CMS