- Det er sjelden jeg har sett norsk debatt eklere og mer motbydelig. Jeg har sjelden vært så sint, og skrev kronikk i raseri, forteller Skorgen.
Han har særlig forsket på nasjonalisme og diskriminering, og er sjokkert over mye av innholdet i debatten i Norge i sommer. Særlig er det tendensen til å tillegge en hel folkegruppe generelle, negative trekk som skremmer.
Tillater seg generalisering
- Diskriminering og stigmatisering er mer enn ord, det burde vi ha lært oss etter hvert. Men med en marginalisert gruppe som romfolk ligger det til rette for generalisering. Om tre bergensere hadde gjort innbrudd i Oslo og noen hadde hevdet at alle bergensere var tyver ville folk ha reagert. Men om romfolk tillater folk seg slikt, sier Skorgen.
Ut av raseriet kom det en kronikk som på et svært passende tidspunkt minner oss om vår skamfulle, nasjonale historie, som sendte 56 romfolk i nazistenes konsentrasjonsleirer. Kronikken sto på trykk i Aftenposten 25. juli, og ligger også ute i På Høyden.
Mange navn
Sigøynere, tatere, splint, fant, skøyere, vandrere, reisende, romani og rom. Folkegruppene har blitt kalt med mange navn i Norge.For tiden er det rom-begrepet som blir sett på som den mest korrekte betegnelsen på dem som før ble kalt ‘sigøynere’, men enkelte reisende og deres organisasjoner har også begynt å ta tilbake begrepet tater.
Begge folkegruppene kom fra India til Europa, og de første reisende kom til Norge på 15- og 1600-tallet. Helt fra begynnelsen var de reisende utsatt for forfølgelse, og i Norge ble det regelmessig arrangert fantejakter, der de reisende ble internert eller drept. I Danmark-Norge kom den første anordningen om fantejakt i 1643.
Den vitenskapelige interessen for de reisende begynte med Eilert Sundt på slutten av 1840-tallet. Men det var også denne interessen som senere endte i et statlig system for å utrydde taterkulturen.
Irriterer
Skorgen tror det gamle hatet mot et nomadisk folk har vært en del av bakteppet for debatten om romfolk i sommer.
- I tillegg kommer en moderne ‘forakt for svakhet’ kommer frem i møtet med østeuropeiske romfolk. De irriterer oss med sitt fysiske nærvær.
Han peker på at den utbredte oppfatningen av at de har reising, tigging og tyveri «i blodet» som en utbredt stereotyp feilslutning.
Mer kunnskap
- For 20-30 år siden hadde de fleste romfolkene i Romania og Bulgaria arbeid, så lenge kommunistsystemet varte. Men etterpå er de skjøvet ut i en bunnløs økonomisk krise, og det er effekten av dette vi ser i Norge i dag.
Likevel har det kommet noe bra ut av alt oppstyret om rom, leirer, tigging og toaletter, mener Skorgen:
- Det positive er at kunnskapsnivået har blitt bedre.
Les kronikken Norges glemte skam her.
Potetopptak ved Svanviken arbeidskoloni, 1915. Mennene blant de reisende ble satt til hardt kroppsarbeid for å lære å bli bofaste. Stedet var et av tiltakene staten sammen med misjonen etablerte for å utslette de reisendes levesett og kultur. (Foto: Riksarkivet)
En familie gjør seg klar til å reise fra Svanviken, etter et opphold som vanligvis varte i flere år. (Foto: Riksarkivet)
Ved Svanviken arbeidskoloni på Nordmøre var displinen streng. Hvis den ikke ble fulgt kunne foreldrene miste barna. (Foto: Riksarkivet)
