Slår et slag for EU-prosjekt
-Det er viktig for UiB å benytte anledningen til å søke midler fra EU, sier geografiprofessor Arild Holt-Jensen, leder for prosjektet Neighbourhood Housing Models (NEHOM) som lenge har vært eneste samfunnsvitenskaplige EU-prosjekt koordinert fra Bergen.
– Mat. nat ved UiB har hele tiden hatt mange EU-prosjekt, men jeg synes det er viktig å oppfordre også mykere fagdisipliner til å søke midler fra EU, sier Holt-Jensen, som nylig var vert for prosjektets tredje workshop der alle deltagerlandene var representert i Bergen sammen med representanter fra EU-kommisjonen.
På høydene møter ham til en samtale om hans erfaringer med å koordinere NEHOM, som etter tre harde søknadsrunder i desember 2000 endelig fikk tilslag på rundt åtte milloner kroner fra EU.
– Mange gir opp etter første avslag. I etterkant ser jeg at selve søknadsprosessen var en nyttig erfaring i seg selv. Den førte til at prosjektet modnet, sier professoren, som berømmer Internasjonalt kontor ved UiB for god hjelp.
– De har full oversikt over søknadsmulighetene og har vært veldig flinke til å presse på og gi praktisk hjelp. Går man i tanker om å søke midler fra EU er Internasjonalt kontor det første stedet man bør henvende seg, sier han og legger til at de blant annet formidlet kontakt med en spesialist som holdt kurs i søknadsutforming.
– Han la blant annet vekt på at vi burde ha et sammendrag av prosjektet helt først i søknaden. Det er viktig siden de som evaluerer søknadene har dårlig tid og veldig raskt må kunne se hva det dreier seg om.
Kjenn dine samarbeidspartnere
Da Holt-Jensen fikk tilslag på sitt prosjekt hadde han arbeidet i tre år med forberedelser. NEHOM er et tverrfaglig prosjekt som består av både geografer, sosiologer, arkitekter, økonomer og byplanleggere fra åtte europeiske land.
– Det er et stort og komplisert prosjekt og det ble sagt i behandlingen av søknaden at dette kommer til å kreve stor innsats fra koordinator.
Det har det også gjort. Holt-Jensen mener at det ikke ville vært mulig for ham å gjennomføre dette hvis han samtidig skulle holdt på med andre prosjekter. Han er likevel fornøyd så langt. Og en viktig grunn til det mener han er at alle involverte parter har fulgt opp på beste måte.
– Før man søker midler til et så stort prosjekt som dette er det viktig å samkjøre alle som skal være med. At man har en gruppe som jobber sammen om prosjektet over tid og blir kjent med hverandre personlig. Det er viktig å vite at man har med folk man kan stole på å gjøre, sier professoren, som tok første steg mot NEHOM-prosjektet med en konferanse i Bergen i 1997, der det ble vurdert aktuelle samarbeidspartnere. Noen av disse har vært med hele veien, andre har falt fra underveis.
Praktiske løsninger
En grunn til at mat.nat.-fag har fått tilslag på så mange EU-prosjekt i forhold til HF og SV-fag er EUs sterke fokus på prosjekter av teknisk karakter.
– De er selvfølgelig også viktige. Men på grunn av den teknologiske utviklingen skjer det også sosiale prosesser vi kan lære mye om av hverandre. I vårt prosjekt er vi opptatt av den sosiale boligpolitikken. Den er forskjellig fra land til land. Og EU trenger en sosial politikk, sier Holt-Jensen og legger til at han merker EUs tendens til å fokusere på anvendbar forskning.
– De er veldig opptatt av praktiske løsninger. Vårt prosjekt består av en rekke case-studier, der vi blant annet samler ulike positive initiativ ved boligpolitikken i alle de involverte landene og ser på hva av dette som kan overføres fra et land til et annet. Forskere på SV og HF-fag er ofte vant til å jobbe veldig teoretisk. Det kreves selvfølgelig solid teoretisk bakgrunnskunnskap om feltet før man utformer en søknad, Men i selve prosjektet jobber vi med empirien først, så får teorien komme etterpå, forklarer professoren om NEHOM-prosjektet, som nå går inn i siste fase før det beregnes avsluttet i januar 2004.
Byråkratisk
Holt-Jensens erfaringer med å koordinere et EU-prosjekt har stort sett vært positive. Av negative ting å sette fingeren på nevner han korte tidsfrister og en del språklige problemer.
– I tillegg er rapporteringsplikten veldig omfattende, mye mer enn for NFR-prosjekter. Personlig mener jeg det er viktigere at vi leverer enn at vi rapporterer om tingene, sier Holt-Jensen, som etter tredje work shop kan se frem til å skrive en “technologial implementation plan”, en rapport om hvordan de har tenkt å spre kunnskapen fra prosjektet.
– Det virker veldig formalisert og byråkratisk noen ganger, sukker han, men nøler likevel ikke med å anbefale andre å søke midler til EU-prosjekt.
– Faglig sett er det utrolig spennende.