Dekan og rektorkandidat Dag Rune Olsen er helt samstemt med Tore Nepstad, direktør for Havforskningsinstituttet: De marine forskningsinstitusjonene i Bergen vil alle tjene på å flytte sammen på Marineholmen.
Fremtiden skissert
I går hadde partene et møte for å diskutere hvordan den marine forskningsklyngen best kan utvikles.
Til stede var også Ruth Grung (AP), Henning Warloe (H) og Gunnar Bakke (FRP). Bjart Nygaard representerte utviklerne, som administrerende direktør hos GC Rieber. Han viste fram en skisse over de nye byggene, som er tenkt å romme mellom 15 000 og 20 000 kvadratmeter.
Dag Rune Olsen er klar på at den arkitektoniske utformingen har mye å si for hvordan sameksistensen på Marineholmen vil kunne bli.
– Ett bygg for Havforskningsinstituttet, ett for UiB, ett for Nansensenteret, det er ikke en klynge. Det er en sammenrasking, sa Dag Rune Olsen.
– Skal et cluster virke, må alle tre i den hellige treenighet næring, forskning og forvaltning være til stede. Vi har et universitet som ønsker god kontakt med næringslivet, sier Tore Nepstad.
Ønsker høyere bygninger
I alt 800-1000 marine forskere kan få sitt arbeidssted i den nye forskningsklyngen. Dette vil gjøre at de enkelte institusjonene kan dele på utstyr, samt ha nytte av den tette kontakten som initiativtakerne håper vil oppstå.
Bjart Nygaard fra GC Rieber sier reguleringsplanen er for forsiktig og at arealet er for lavt utnyttet. Det kunne vært plass til flere i området, mener han.
– Kunne vi bygge høyere hus, kunne vi videreutvikle området til å bli enda bedre, sier Bjart Nygaard til På Høyden.
Han støtter Dag Rune Olsen i at den arkitektoniske utformingen av området er viktig.
– Se bare på Mediebyen. De spiser lunsj sammen, har møter i nærheten av hverandre og har en rekke naturlige treffpunkter. Men noen må utvikle dette, og noen må drive det, sier Bjart Nygaard.
Dekan Dag Rune Olsen uttrykker sterk optimisme på vegne av den marine satsingen.
– Hinderne er i hodet
– Bygget er ikke den største utfordringen. De største hindrene sitter i hodet på lederne i de respektive institusjonene, sier næringsbyråd Gunnar Bakke.
Han mener utfordringen kan bli å finne en god organisering av samarbeidet.
– Å bryte noen barrierer er vanskelig, men nødvendig. Vi politikere kan fasilitere og lobbyere, men noen må ta på seg ansvaret det er å bære fanen og lede klyngesamarbeidet.
Uavklart om Havforskningsinstiuttet kan flytte
Et usikkerhetsmoment i planene er Havforskningsinstituttet, som Nepstad er øverste leder for. Havforskningsinstituttet holder i dag hus i fem bygninger på Nordnes. I utgangspunktet har forskningsinstituttet kun anledning til å flytte til bygg som er reist av Statsbygg.
Men dersom Nepstad får det som han ønsker kan 350-400 tilsatte samlokaliseres med forskere fra UiB. Også forskere fra Nofima, Nansensenteret, Uni Research, Helse Bergen og CMR er med i samarbeidsorganet Bergen marine forskningsklynge.
Den nye forskningsklyngen skal bygges ved Vil Vite-senteret, på den gamle Mjellem og Karlsen-tomten. (Tegning: GC Rieber.
Styrke og synergi
Dag Rune Olsen er klar på at det er nødvendig at Bergensmiljøet posisjonerer seg i forhold til norske og internasjonale forskningsmiljøer:
– Toget går nå.
– Dette kan være det viktigste som skjer i denne byen i dette tiåret. Dette er Bergens mulighet, mener stortingsrepresentant Henning Warloe, og legger til at det er nødvendig at Bergen nå posisjonerer seg og viser marin styrke og størrelse.
Warloe støttes av Dag Rune Olsen, som peker på muligheten av å drive kunnskapsmessig verdiskaping på Marineholmen. Dekanen skisserer muligheten av forskningsaktivitet som også er åpen for å invitere inn elever fra Amalie Skram videregående skole, som bygges på Nygårdstangen.
Vil sette Bergen på kartet
Dag Rune Olsen har tidligere påpekt at både forskningsstrategien HAV21 og EU-plattformen JPI-Oceans kan bringe penger til marin forskning i Bergen.
– Vi må utløse potensialet som finnes og sette oss på kartet. Samlet sett har Bergen de kompetanseelementene som skal til for å svare på de feltene som adresseres i HAV21. Vi er jo definitivt størst på marin forskning, sa Dag Rune Olsen til På Høyden i november i fjor, da Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet holdt et miniseminar om den marine satsningen ved UiB.
– «Onskapens akse»
Stortingsrepresentant for Hordaland, Henning Warloe advarer mot å la de marine miljøene i Tromsø få ledelsen foran Bergen.
– Aksen mellom regjeringskvartalet og nordområdene er sterk, og den er farlig. Dersom noe går under tematikken «nordområde» er det liksom ingen grenser. Man kan nesten snakke om aksen mellom Tromsø og Oslo som en «ondskapens akse», sa Warloe, og høstet spredt latter fra salen.
– Av og til blir Bergen beskyldt for å være seg selv nok. Men vi har faktisk det som skal til for å få bli Europas marine hovedstad.
Den marine forskningsparken skal ligge bak den kommende Mediebyen. Grafikk: GC Rieber
Foto: Ida W. Bergstrøm
