Klimaforskere ved UiB gjør seg i disse dager klar til å reise på FN-toppmøte i Durban for å legge frem siste nytt i klimaforskningen. Men de har ingen illusjoner om en ny forpliktende avtale nå.
– Det er bortenfor utopi, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret.
Resultatene de har med seg i bagasjen er dyster lesning.
Scenariet med det høyeste utslippet viser at temperaturen kan øke med fire grader globalt i 2100 i forhold til temperaturen i førindustriell tid (1850-1900). Men fordi økningen i temperaturen skjer ujevnt over kloden, vil Arktis nord for den 65. breddegrad ha en økning på hele ti grader, det vil si så langt sør som grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland.
– Forsetter vi med klimagassutslippene slik vi holder på i dag, viser vår modell at vi passere en global temperaturøkning på to grader rundt 2050. Grunnlaget for temperaturøkningen frem i tid er til dels allerede lagt. Det er en treghet i systemet som gjør at dagens utslipp gir seg utslag i temperaturøkning i lang tid fremover, sier Drange.
Hovedsaken er den lange levetiden til CO2 i atmosfæren og magasinert varme i verdenshavene.
Den nye klimamodellen viser også tilfeldige variasjoner i temperaturendringen. Til tross for at CO2-konsentrasjonen stadig øker i atmosfæren, vil det være perioder hvor temperaturen ikke stiger men flater ut i løpet av en tiårsperiode.
Kullkraft avkjøler
Samtidig viser modellene at utslipp fra kullkraftverk som inneholder små partikler som svovel, sot og aerosoler, har en skyggeeffekt på jorden. Beregningene viser at partiklene har hatt rundt en halv grad i avkjølende effekt de siste hundre årene.
Norske politikere argumenterer for at man må bygge gasskraftverk, hvis ikke vil det bli behov for mer forurensende kullkraft fra Asia for å dekke energibehovet. Beregningene fra Bjerknessenteret viser imidlertid at klimagevinsten med å gå fra kull til gass er mindre enn hva klimagassutslippene skulle tilsi.
– Gass fører til mindre CO2-utslipp, og det er bra for klimaet. Men da fjerner man også skyggeeffekten partiklene. Derfor er det en reell diskusjon om gass er et klimatiltak i forhold til urenset kullkraft, i alle fall noen tiår frem i tid, sier Helge Drange.
Samtidig understreker han at kullkraftverk er meget skadelig for luftkvaliteten, slik at utfasing av kullkraft vil gi en betydelig lokal miljøgevinst.
Ny klimamodell
Resultatene har forskerne hentet fra den nye klimamodellen NorESM, som er utviklet ved Bjerknessenteret med innsats fra Geofysisk institutt og Uni Research i samarbeid med Meteorologisk institutt. Til uken skal modellen og resultatene legges frem på FNs klimatoppmøte. Resultatene fra NorESM vil inngå som en del av FNs klimapanels neste rapport, som kommer i 2013.
Les om den splitter nye klimamodellen her
En rekke andre land, deriblant Norge, har forpliktet seg til det såkalte 2-gradersmålet, som betyr at man ikke skal slippe ut mer klimagasser enn at den globale oppvarmingen stopper med en økning på to grader i snitt.
Et sentralt funn fra klimaforskerne i Bergen er beregninger på når man når denne gjennomsnittsøkningen.
– Vi har sett på hva de nye simuleringene våre sier om når 2-gradersøkningen vil inntreffe, og hvilke utslippsreduksjoner som må til for å nå målet, sier Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret.
Disse resultatene vil forskerne gå ut med førstkommende tirsdag under en pressekonferanse fra klimakonferansen. Her skal de også gi et innblikk i hvordan temperaturøkningen vil være i ulike regioner på kloden under forskjellige framtidige utslippsscenarier. Varmest vil det bli i polområdene, med opptil ti graders økning.
Ingen høye forventninger
Utgangspunktet for møtet var opprinnelig å få på plass en ny, forpliktende klimaavtale. Da FN-landene møttes i København for to år greide de ikke å lage en tilstrekkelig forpliktende avtale. Det blir neppe noen ny avtale denne gangen heller. Isteden velger man å legge grunnsteinene for en klimaavtale som kan bli fremforhandlet på ett av de neste klimatoppmøtene.
– Jeg verken tror eller håper på en ny enighet nå. Viktige land som Kina, India, Japan og Mexico har signalisert at de ikke er villige til å inngå forpliktende avtale, hvis ikke USA er på plass. USA står i dag for noe over 20 prosent av de globale utslippene og er ansvarlig for de største klimagassutslippene historisk sett. Så lenge USA ikke er med er land med raskt økende økonomi avventende til ny avtale, sier Drange.
I tillegg til å legge frem forskningsresultater skal Eystein Jansen også være en del av den norske delegasjonen under forhandlingene. Da som observatør og ikke deltaker i forhandlingene. Han har heller ingen forventninger til at det blir en ny forpliktende klimaavtale.
– Det jeg i beste fall håper vil skje er at man kan bli enige om deler av en avtale, at de landene som har påtatt seg forpliktelser vil fortsette med det, og at andre land kan antyde når de kan gjøre noe liknende, sier Jansen.
I tillegg er det et håp om å få på plass et grønt fond som skal finansiere utviklingslandenes utgifter med å tilpasse seg klimaendringene.
Dersom temperaturen stiger med ti grader nord for den 65. breddegrad, vil det føre til store endringer i mengde sjøis i Arktis. Det vil igjen få omfattende konsekvenser for flere arter, blant annet isbjørn. Her fra en isfri augustdag i Billefjorden på Svalbard. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)
