Kunnskapsdepartementets årlige tildelingsbrev varslet at statlige institusjoner bør vurdere hvorvidt <<det er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter>>.
Små og fragmenterte fagmiljøer er ikke egnet til å sikre god nok kvalitet på den forskningsbaserte undervisningen, mener KD. UiB har nå fått tilbakemeldinger fra alle fakultetene om hvilke studietilbud som faller under <<sperregrensen>>, og hvilke tilbud fakultetene kan tenke seg nedlagt.
Har nordiske fellesprogrammer en framtid?
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.-nat.) har totalt 22 programmer på listen med under 20 studenter. Deriblant to nordiske fellesgrader på masternivå. De to programmene har et årlig opptak under sperregrensen, og vil neppe bli særlig mer populære med det første, skriver Mat.-nat.
<<Slike fellesprogrammer er administrativt tunge å drive, og to andre fellesprogrammer ved fakultetet er nylig lagt ned>>.
Mat.-nat. ber UiB sentralt å vurdere om det er verd ressursene å opprettholde slike fellesgrader. UiB-ledelsen har tidligere ivret for slike programmer, med internasjonalisering som bakteppe.
Studietilbud på master-nivå inneholder nødvendigvis mye spesialisering, og smale fagfelt som ikke finnes på andre universiteter eller høyskoler. Da kan det bli vanskelig å tenke sammenslåing eller arbeidsdeling. Mat.-nat. driver et eget profesjonsstudium i fiskehelse. Med tanke på oppdrettsnæringen, er dette en kandidatutdanning av stor økonomisk betydning for samfunnet. Studiet har imidlertid kun 10 studenter. Årsaken skal ikke være mangel på interesse, men at hver studieplass er meget dyr. Mat.-nat. ber om å utvide opptaksrammen, men forutsetningen er at KD bevilger penger til flere plasser.
– Ikke overrasket over få forslag
Forvaltning av studieporteføljen - deriblant opprettelser og nedleggelser og sammenslåinger – er et kontinuerlig arbeid. UiB har vært gjennom slike runder tidligere, ifølge viserektor Oddrun Samdal. Derfor er hun ikke overrasket over at fakultetene ikke har meldt inn flere forslag til nedleggelser.
–Denne runden er ment som en økt bevisstgjøring om samfunnsmessig relevans og om hvor vi legger inn ressursene.
Det skal være faste og forutsigbare kriterier som skal styre vurderingene av et studieprograms fremtid, eller av opprettelsen av nye studietilbud.
Studieprogrammet skal svare på samfunnets behov, må være i tråd med universitetets faglige profil, bygge på solide fagmiljøer, og være økonomisk forsvarlig.
Noen smale fag svarer ikke på alle disse kriteriene, innrømmer Samdal, men bør likevel bevares. Det gjelder for eksempel smale språkfag. Fagmiljøene og -tilbudet bør bevares, men ikke nødvendigvis på alle universitetene. En slik nasjonal arbeidsdeling innebærer at også UiB må være villig til å gi fra seg det nasjonale ansvaret til andre. Det var på denne måten UiB overtok faget teatervitenskap fra Oslo.
Mange bekker små…
Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet er det registret åtte masterprogrammer med færre enn 20 studenter. MOF vil løse småfagsproblematikken ved å slå sammen fire av dem til ett - Masterprogram i helsevitenskap. Fakultetet skal også vurdere om det skal sammenslå to andre masterprogrammer, som begge hører innunder satsingen på utdanning i internasjonal helse.
Sammenslåing av studietilbud er ikke en ren telleøvelse, men skal være begrunnet i faglige hensyn. Også Mat.-nat. har slått sammen fem masterprogrammer til ett program i biologi.
Andre fakulteter har vært inne på tanken om lignende saneringer.
<<…det er viktig at slike endringer ikke reduseres til en ren ‘telle-øvelse’ for å få færre, små studieprogrammer>>, skriver Studieadministrativ avdeling til Utdanningsutvalget.
Studieadministrativ avdeling oppsummerer med at gjennomgangen fra alle fakultetene viser at antallet fag på økselisten allerede er redusert med ni programmer.
SV og Psykologi stevner fram
Det samfunnsvitenskapelige fakultet har tre årsstudier og tre masterprogrammer på listen. SV argumenter med at de tre programmene alle er engelskspråklig, med en høy andel utenlandske kvotestudenter. Satsingen er i tråd med universitetets mål om et internasjonalisert UiB:
<<Fakultetet planlegger ikke nedlegging av fakultetets tilbud av denne gjennomgangen.>>
Det gjør heller ikke Det psykologiske fakultet på nåværende tidspunkt. Det er stor etterspørsel i samfunnet etter flere kandidater med psykologutdanning, og fakultetet ønsker å få utvidet rammene med nye studieplasser i Christies gate. I likhet med MOF, vil Psykologisk se på mulighetene for en bedre samordning av beslektede masterprogrammer for å styrke fagenes robusthet, studentrekruttering og fagmiljøene.
HF ber om tid
Landets humanistiske fakulteter har de største utfordringene i forhold til småfag. HF i Bergen har totalt ni bachelor-, syv årsstudium og hele 23 masterprogrammer under <<sperregrensen>>.
Det foregår nå flere forsøk på arbeidsdeling mellom humanistiske fagmiljøer. Dekan Margareth Hagen var før sommeren i samtaler med sin kollega i Trondheim. NTNU og UiB setter denne høsten i gang et samarbeid på tysk og fransk. Målet er felles undervisning på masternivå.
Disse nasjonale sonderingene vil nødvendigvis ta tid, og HF ber universitetsledelsen om mer tid til å avklare arbeidsdelingen med andre universiteter, før det kan legge fram forslag til eventuell nedlegging eller sammenslåing av studietilbud på UiB.
Tidligere har UiB overtatt et nasjonalt ansvar for faget Teatervitenskap fra Universitetet i Oslo. Italiensk, spansk, japansk, klassiske fag og religionsvitenskap er inne i SAK-prosessen.
Det var den forrige regjeringen som introduserte bestillingen om <<Sammenslåing, Arbeidsdeling og Konsentrasjon >>. Oppdraget er at institusjonene – her de store breddeuniversitetene – frivillig blir enige om en deling av små fag seg imellom. Studenter må forberede seg på å flytte på seg, om de ønsker å spesialisere seg innenfor smale språkfag.
