Irene Baug dro til Hyllestad sammen med tre masterstudenter for å undersøke utvalgte kvernsteinsbrudd i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Da masterstudent Anja Sæthre skulle ta seg en tur i skogen, snublet hun over et kors fra 1000-tallet.
– Korset lå rett ved ei trerot, og deler var fremme i dagen. Det var bare å grave vekk torv og mose, sier Baug. Hun er stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB.
En arkeologisk drøm
Sammen med tre masterstudenter opplever hun i disse dager en drøm for arkeologer. Bruddet de undersøker skiller seg fra andre, siden i alt fem steinkors har åpenbart seg. Det er første gang arkeologer påviser at det er produsert steinkors ved et brudd i Norge.
– Det ble en del roping når vi fant det første steinkorset, medgir Baug.
Produksjonen av kvernstein fra steinbruddsområdet i Hyllestad er godt kjent. Men hvilket brudd som ble brukt til å lage steinkors har hittil vært ukjent. Arkeologene er ikke sikker på den nøyaktige dateringen av korsene enda, men Baug mener at de kan være produsert både i overgangen mellom hedensk tid og kristen tid på 900- til 1000-tallet, og inn i middelalderen.
– Vi kan bestemme noe ut fra korsformen. Men samtidig graver vi nå ut kullrester til dateringsmateriale, slik at vi kan gjøre en C14-datering. Fra før av har vi en del liknende kors på Vestlandet som vi regner med er fra 1000-tallet. Noen kors fra Hyllestad ligger i magasiner i Bergen museum, mens andre er plassert ute, sier Baug.
Ett av korsene står på Svanøy. Runeskriften på korset er datert til slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet. Andre steinkors fra Hyllestad er funnet i Rogaland og i Sogn- og Fjordane, men foreløpig ikke i Hordaland.
Bergarten i Hyllestad er så spesiell at arkeologene lett kjenner igjen korsene som er produsert her. Bergarten heter granat-glimmerskifer. Steinen er grå og glinsende, med røde granater som ligger som små runde korn.
Fra hedendom til kristendom
Steinkorsene er av ulike typer og er dermed hugget ut i ulike tidsperioder. De store, frittstående korsene som vi finner på Vestlandet er fra overgangen vikingetid til middelalder. To av disse korsene står i dag på Eivindvik i Gulen kommune på Gulatingstaden.
– Det som er litt spennende med det ene korset fra Eivindvik, er at vi på stammen av korset ser spor etter at det er tatt ut kvernstein. Sannsynligvis har huggerne først tatt ut tre fine kvernstein, og deretter hugget korset, forteller Baug.
I middelalderen finner de en annen type kors. De er litt mindre og finnes gjerne på kirkegårder. I steinbruddet i Hyllestad har teamet til Baug funnet begge typer kors.
Inspirasjon fra Storbritannia
Tradisjonen med å hugge steinkors på Vestlandet ser ut til å være inspirert av en britisk tradisjon med å hygge steinkors. Vikingene hadde tett kontakt med Storbritannia. De ble kjent med korsformen og symbolikken til korset på sine turer over Nordsjøen, og har sannsynligvis tatt korset med seg tilbake.
Steinkors vi finner i Norge vitner om denne utvekslingen. De har typiske angliske former som er inspirert av steinkors i England. Enkelte har keltiske former som ligner kors fra Irland, Skottland og Wales.
– Det jeg tenker meg er at noen av steinkorsene fra Hyllestad er ufatterlig fint uthugget. Jeg tror at i hvert fall i den første perioden er det sannsynlig at britiske huggere kom til Hyllestad og lærte opp de norske huggerne. Grunnen til at de valgte Hyllestad tror jeg er fordi det allerede var en veldig stor steinindustri her med produksjon av kvernstein. Her hadde man folk som kunne hugge stein og som kjente bergarten. Derfor tror jeg ikke det var tilfeldig at Hyllestad ble valgt som produsent av steinkors, sier Baug.
Aktivitet i hundrevis av år
Steinbruddet i Hyllestad er stort, med over 300 brudd. Det var aktivt i flere hundre år. De eldste steinbruddene mener forskerne kan dateres tilbake til 700-tallet. Her ble det kun produsert kvernstein.
– Det bruddet vi graver ut nå, tror vi også har hatt drift i en lang tidsperiode. Her er enorme avfallshauger, så det er stor stas å grave. Jeg ser for meg at dette bruddet kan gå tilbake til 1000-tallet, og at produksjonen kan ha fortsatt godt ut i middelalderen. Nøyaktig hvor lenge er helt umulig å si, sier Baug.
I hennes doktorgradsarbeid står steinbruddene i Hyllestad sentralt. Temaet for oppgaven er bergverksdrift i yngre jernalder og middelalder, sosiale og maktpolitiske forhold rundt produksjon og distribusjon. Hun undersøker også steinbrudd i Ølve og Hatlestrand i Kvinnherad. Her har de tatt ut takheller og bygningsstein, og bakstadheller, som er runde flate steiner som ble brukt til brødbakst i middelalderen.
Irene Baug sammenlikner disse bruddene i sin avhandling.
Konkurranse fra Selbu
Kvernsteinene fra Hyllestad ble utkonkurrert med stein fra Selbu på 1600-1700-tallet. Produksjonen fortsatte frem til 1930, men var da i mye mindre skala enn tidligere.
– Det ser ut som om det er en nedgang i produksjonen når steinen fra Selbu blir mer brukt, sier Baug.
Selbusteinen fortsetter å være vanlig i møllene fram til langt ut på 1900-tallet.
Planen var at arkeologene skulle grave på Hyllestad i seks uker. Etter funnene av korsene kan de komme til å bli i bruddet lengre utover sommeren. Baug forventer at de finner flere kors, og forhåpentligvis mer dateringsmateriale.
Hvorvidt korsene blir stilt ut er ikke klart enda. Bergen museum har rettighetene på materiale, men i Hyllestad har lokale ildsjeler meldt sin interesse til å beholde korsene.
