Flere psykologer tviler nå på at bearbeiding av sorgen er veien å gå når man vil tilbake til hverdagen etter at man har mistet en man er glad i.
– Det tradisjonelle synet er at man må ”bearbeide” sorgen og virkelig kjenne på følelsene sine for å at smerten skal gå over. Dette er ikke riktig. Følelser er selvforsterkende. Man blir ikke glad av å fordype seg i triste tanker og følelser. Man blir tristere. Derimot vil man få det bedre når man klarer å holde følelsene sine litt i sjakk og prøver å gi seg i kast med sine vanlige gjøremål og ting som gir livet mening og glede, sier Torill Christine Lindstrøm ved Institutt for samfunnspsykologi.
Hun har forsket på mestring av sorg og skal holde et åpent foredrag om emnet tirsdag 6. september i anledning fakultetets 25 års jubileum.
Skille mellom reaksjoner og hva som hjelper
Det er faglig uenighet om effekten av ”å bearbeide” sorg og nyere forskningsresultater underbygger ikke det tradisjonelle synet. Lindstrøm peker blant annet på undersøkelser hun selv har gjort blant etterlatte som viste at de som tidlig gjenopptok sitt vanlige liv og kom seg ut blant folk, var mindre nedtrykte tidlig i sorgen, og var også dem som klarte seg best på lang sikt. Dette går i mot teoriene om at ”ubearbeidet sorg” vil føre til problemer senere i livet. Det er ingen ”restskatt”, som Lindstrøm sier.
– Men er ikke tristheten og behovet for å snakke om sorgen helt naturlig?
– Jo visst er det naturlig, men det er ikke det som hjelper. Man må skille mellom hva som er reaksjoner og hva som hjelper en videre i livet. Man har sorgen og savnet med seg selv om man prøver å arbeide, gå på tur eller gå på besøk. Slike gjøremål vil imidlertid kunne gi en et ”friminutt” fra sorgen som er sunt. Man glemmer sorgen sin i små øyeblikk, og disse øyeblikkene vil bli flere og lengre etter hvert. Å snakke om for eksempel sykdomsforløpet eller dødsfallet kan føles godt de første par ukene, men å kverne på det, både overfor seg selv og andre, vil øke sannsynligheten for at man føler seg trist i lengre tid.
– Så det er bare ” å ta seg sammen” og komme seg videre?
– Ja, faktisk. De etterlatte jeg møtte som klarte seg best, sa nettopp at de ”tok seg sammen” og ”tvang seg” tilbake til hverdagen. Når de først var i gang, gikk det bedre nærmest av seg selv. Er målet å komme videre i livet sitt, takle tristheten og angsten, så er det beste rådet å ”kroke seg til livet”. Dødsfall kan imidlertid, for noen aktualisere andre problemer som de kan behøve hjelp til, men det er noe annet enn ”å bearbeide sorgen” legger Lindstrøm til.
Respekt for avdøde
Hun har flere ganger fått spørsmål som ”når er det normalt og akseptabelt å ha lyst til å reise på ferie etter at man har mistet noen?” Mange er redde for å gjøre ting som andre kan oppfatte som ”upassende”.
- Det ansees både som normalt og normativt med tristhet etter et dødsfall. Omverdenen forventer at man viser respekt for nylig avdøde ved å vise sorg og ved å avstå fra fornøyelser. Men det er ikke det som hjelper den sørgende. Derfor føler mange dilemma mellom hva de selv har lyst til og ”hva andre måtte mene”, sier Lindstrøm.
I tillegg mener hun det er mange som føler at den avdøde på en eller annen måte oppfatter at man er lei seg, og at sorgen blir en måte å vise den døde hvor glad man er i vedkommende.
- Dette er også et helt forståelig behov. Hensynet til den døde må imidlertid ikke overskygge egne behov. Man må finne en balanse mellom å hedre den døde og samtidig ta vare på seg selv.
Nytt syn på livet
Et annet aspekt som Lindstrøm vil berøre på tirsdag, er at sorg eller annen konfrontasjon med døden, også kan gi ny mening med livet. Hun har sett mange eksempler på at etterlatte har gjort en god del omprioriteringer i livet sitt i kjølvannet av et dødsfall, og at de opplever at sorgen på denne måten har brakt med seg noe positivt. Ofte blir det satt mer tid og penger av til opplevelser og samvær med andre fremfor jobbing, sparing eller materielle ting.
– Det trenger ikke være de helt store omveltninger, men små endringer som kommer av en bevisstgjøring av at livet ikke er uendelig. Da kan man bli tindrende klar over hva som egentlig er betydningsfullt for en selv. Man får rett og slett et annet perspektiv på livet, og et rikere liv. Slik kan død og sorg gi livet mening på samme måte som skygger gir et landskap perspektiv. sier Lindstrøm.