Sør-afrikanske erfaringer og Kvalitetsreformen
Forskere fra Sør-Afrika og Bergen samarbeider nå om en evaluering av prosjekter knyttet til endringer i høyere utdanning. Tor Halvorsen (bildet) presenterte nylig de foreløpige funnene på et seminar i Cape Town.
I mai i fjor ble omlag førti personer på ulike administrasjons- og ledernivå ved Universitetet i Bergen intervjuet om deres erfaringer rundt planleggingen av Kvalitetsreformen. Samtidig ble reformer ved University of the Western Cape og University of Durban-Westville (nå inkludert i University of Kwazulu Natal) satt under lupen av forskere både fra Norge og Sør-Afrika.
Hvor mye lærer man av erfaringene sine, og hvordan former denne lærdommen universitetet som organisasjon?
Det er disse spørsmålene som forskningsgruppen vil finne ut av. Den består av om lag 25 personer fra seks ulike disipliner og i evalueringsprosessen samarbeider de også nært med administrasjonen på de tre universitetene.
Rekruttere flere med mindre privilegert bakgrunn
Her hjemme er det Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap som står sentralt, og de involverte forskerne var også aktive i det omfattende samarbeidsprosjektet med University of the Western Cape, ”Administration of Trust between State and Society in Soth Africa”, som varte i årene 2000-2002.
I Sør-Afrikas plan for “Reconstruction and Development” er endringer i høyere utdanning et prioritert område. Mens dette inntil 1994 var et gode som i hovedsak var forbeholdt de hvite og ressurssterke, vil de nå sikre en sosial profil blant annet ved å sørge for å rekruttere flere studenter med mindre privilegert bakgrunn. Dette forsøker de å gjøre ved å bedre oppfølgingen underveis og ved å gi et slags forkurs for high-school elever. I Durban er det et prosjekt hvor elever i 10.-11.-og 12. klasse blir plukket ut til et såkalt pre-university curriculum. Ved University of the Western Cape i Cape Town forsøker de med en rekke ulike tiltak å få flere studenter til å gjennomføre studiet.
I forbindelse med SANTED-programmet (South Africa Norway Tertiary Education development), som støtter tiltakene for å øke tilgang og gjennomstrømming i Sør-Afrika, ville man også å ha en løpende forskningsbasert evaluering. Da de søkte om en norsk partnerinstitusjon i dette arbeidet, var det forslaget til Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap som ble best mottatt.
Men hvordan kan man sammenligne forholdene i dette landet, hvor forskjellene er enorme, med Norge og implementeringen av Kvalitetsreformen?
Konkurrenter med sosiale forpliktelser
- Selv om norske universitetsstudenter teoretisk sett har lik tilgang på utdanning, og ikke betaler skolepenger, er problemstillingene i forhold til læringsmiljø og gjennomføringsgrad parallelle til de vi ser i Sør-Afrika. Felles for begge landene er det også at prosjektene må ses i forbindelse med nytt finansierings- og kvalitetssikringssystem. I tillegg er det ledelse i forbindelse med endringer i universitetssektoren som opptar oss mest, og rammene for disse endringen er internasjonale, sier professor Tor Halvorsen.
- Samtidig som universitetene er offentlige institusjoner med sosiale forpliktelser, befinner de seg også i en konkurransesituasjon som omfatter det globale utdanningsmarkedet. Vi ønsker blant annet å se på forholdet mellom ledelse og den strategiske posisjoneringen på markedet og andre deler universitetet som har kunnskapsproduksjon og - forvaltning som sin primære funksjon, utdyper Halvorsen.
Sammen med blant annet Steinar Askvik og Ivar Bleiklie fra samme institutt møtte han resten av forskningsgruppen på University of Western Cape (UWC)for å presentere prosjektet for utdannings- og forskningsministrene, Kristin Clemet og Kader Asmal.
Akademisk taushet
Så langt har de tre universitetene blitt studert hver for seg, men nå skal forskerne i gang med den mer systematiske sammenligningen. Foreløpig har de merket seg at det faktisk er større variasjon i hvordan man håndterer endringer mellom de to universitetene i Sør-Afrika, enn hva det er mellom UWC og UiB.
Ivar Bleiklie, som for tiden har et forskningsopphold ved Stanford universitetet i USA, tror dette henger sammen med at det tidligere University of Durban-Westville hadde et system preget av lite forutsigbarhet og begrensete muligheter for dialog.
Han påpeker likevel at det som de sør-afrikanske forskerne som deltok i kartleggingen ved UiB merket seg, var det de karakteriserte som ”den akademiske tausheten”. Til tross for at de fleste intervjuobjektene stilte seg positiv til Kvalitetsreformen, var de også bekymret for bekymret for at den kunne ha uheldige sider. Disse bekymringene kom i liten grad åpent frem i diskusjonen rundt Kvalitetsreformen.
- Av og til er det nødvendig med nye blikk for å få øye på de viktigste
spørsmålene, sier Bleiklie.”
Etter planen skal forskningsprosjektet munne ut i en bok som skal utgis internasjonalt.