Søren Falchs seniorpris 2005 til Holm Holmsen
Søren Falchs seniorpris 2005 på 250.000 kroner ble fredag 26. august tildelt professor Holm Holmsen ved Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen (UiB).
Holmsen får prisen for blodplateforskning av høy internasjonal klasse.
Det er ikke første gang 67-åringen æres for sine imponerende resultater innen blodplateforskning. I fjor fikk han HM Kongens fortjenestemedalje i gull for sin forskningsinnsats, som blant annet har gitt ny kunnskap om ulike blødersykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Tenker forskning hele tiden
Da han takket for prisen siterte Holm Holmsen sin egen sønn, som tok doktorgrad i fjor.
”Undervisningen vil jeg aldri gi fra meg. Studentene gir meg spørsmål jeg ikke kan svare på, så jeg må gå og tenke.”
Studentenes mange spørsmål, eller ping-pong spillet med studentene, som Holm Holmsen kaller det, har vært en viktig kilde til utvikling sier professoren i biokjemi. Faglig utvikling er han stadig like opptatt av.
For Holm Holmsen er en forsker som aldri tar fri, ”jeg tenker på forskningen min bestandig. Spesielt når jeg jogger” skal han noe indignert ha sagt en gang da det var snakk om bedre dokumentasjon av faktisk arbeidstid for forskere. Dette sa Ole Didrik Lærum under utdelingen på Muséplass 1. Lærum er en av dem som foreslo Holm Holmsen til Søren Falchs seniorpris.
Trolig vil også Holmsen tenke forskning i naustet han vil bruke noe av prispengene på å bygge på Tysnes.
Første realist som mottar prisen
Holm Holmsen er opprinnelig utdannet realist fra Biokjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er den første realist som har mottatt Søren Falchs seniorpris, som er en medisinsk pris.
Dette viser at den medisinske disiplin har blitt mer og mer multifaglig, ble det sagt under utdelingen av prisen.
Holmsens viste allerede tidlig på 1960-tallet at blodplater er sekretoriske celler og bl.a. utskiller ikke-metabolske adenin nukleotider, mens de metabolske adeninnukleotidene blir igjen i cellene. Dette funnet fikk raskt klinisk betydning for oppklaring av visse blødningstilstander. Etter dette gjorde Holmsen og hans mange medarbeidere en rekke basale funn vedrørende stoffskifte bl.a. ved Chediak-Higashi’s sykdom både hos menneske, fe, katt og mink. Holmsens senere forskning har i betydelig grad dreiet seg om virkningsmekanismen av forskjellige nervemedisiner, særlig klorpromazin. I tillegg har han utført en rekke studier over platenes betydning ved dykkersyke hvor mikrobobler og trykket selv aktiverer plater i dykkerne.
Kan kaste nytt lys over folkesykdommer
I de siste 10 år har Holmsen, sammen med en lang rekke hovedfags- og doktorgradsstudenter, gjort studier vedrørende alternative virkningsmekanismer for psykofarmaka og er kommet fram til at medikamentene har en uttalt effekt på strukturen til biologiske membraner og at strukturendringene er sterkt avhengige av lipidenes fettsyrer. De funn gruppen har gjort kan få stor betydning fordi fettsyresammensetningen delvis bestemmes av diett-fettsyrer. Holmsens videre forskning har potensiale til å kaste lys over sammenheng mellom diett og store folkesykdommer som hjerte-karsykdommer, diabetes og kreft.