Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
UiBs systemer for å blokkere uønsket e-post stopper også ønsket e-post. Det skaper store problemer for forskningssamarbeidet med land i Sør, ifølge fattigdomsforsker Else Øyen.
Professor ved CROP-senteret, Else Øyen, mener Universitetet i Bergen (UiB) er med på å diskriminere akademikere i fattige land i Sør når viktig e-post blokkeres og aldri når frem til mottakeren i Bergen. CROP (Comparative Research Programme on Poverty) er et internasjonalt forskningssamarbeid koordinert ved UiB. I disse dager skal CROP ta imot søknader til tre prosjektstipender fra UNESCO til yngre forskere i Sør. IT-direktør Tor BU sier IT-avdelingen gjør sitt ytterste for å tilfredstille alle brukerne. Han mener det ikke er mulig å finne optimale løsninger for alle alltid. Hvert døgn avvises 100 000 e-post ved UiB, og å gå gjennom dette er en umulig oppgave, mener Bu. Blant andre ansatte ved UiB med utstrakt kommunikasjon med land i Sør som På Høyden har snakket med, oppfattes spam-filtreringen i varierende grad som et problem, i den grad det oppfattes som et problem i det hele.
– Folk skriver til oss i forbindelse med samarbeidsprosjekter, spørsmål om publikasjoner og deltakelse i våre aktiviteter. Slike henvendelser blir borte og når aldri frem til oss. Spam-filtrene kutter faglige navlestrenger og sender UiBs forbindelse med land i Sør tilbake til tiden før e-post, sier Øyen til På Høyden.
Stopper UNESCO-post
– Stipendene er gyldne muligheter for forskere der ute. Vi vet ikke hvem som kommer til å søke og mister vi noen av søknadene, så har vi gjort en dyp urettferdighet.
Øyen mener UiB bidrar til å forsterke ulikhetene mellom vestlige land og fattige land i Sør, der man må nøye seg med ofte dårlig vedlikeholdte servere for i det hele tatt kunne sende e-post.
– Akademikerne i Sør blir taperne også når det gjelder utviklingen i elektronisk kommunikasjon. UiB bidrar til å forsterke ulikhetene, sier Øyen.
I et debattinnlegg i På Høyden lister hun opp flere eksempler der UiBs svartelisting av servere i utlandet har skapt problemer for viktig forskningssamarbeid. To store samarbeidspartnere i Latin-Amerika og Afrika har begge blitt svartelistet gjennom IT-avdelingens system for å blokkere uønsket e-post.
Latin-amerikanske CLASCO (Consejo Latinoamericano de Ciencas Sociales), en sammenslutning av 159 forskingsinstitutt, når ikke frem med e-post, ifølge Øyen, fordi serveren de sender fra har blitt “svartelistet” ved UiB. Direktøren der bruker nå adressen til en kollega for å kommunisere med kolleger i Bergen. Selv med UNESCOS offisielle Paris-adresse kan det gå galt: E-post fra lederen av UNESCO-kontoret i Kazhakstan “blir borte i Ural-fjellene”, skriver Øyen.
Får kjeft uansett
– I en vond og vanskelig verden er det ikke alt som fungerer. Vi får kjeft uansett, enten vi filtrerer bort mye eller lite spam, sier IT-direktøren.
Ifølge IT-avdelingen er det ikke bare land i Sør som blir svartelistet og dermed ikke når fram med e-post. Også norske velrennommerte bedrifter slurver med serverdriften og lar seg utnytte av kommersielle interesser til å spre for eksempel viagra-reklame. Når det skjer, kommer bedriften på svartelistene.
Kan velge
Prosjektleder Alv Terje Fotland ved Senter for utviklingsstudier har opplevd å gå glipp av viktig e-post, men er usikker på omfanget.
– Jeg ser ikke bort fra at det kommer en del seriøs e-post til meg som jeg aldri ser.
Han er likevel rimelig godt fornøyd, fordi hver enkelt e-postbruker ved UiB selv kan velge å stanse filtreringen til sin postkasse. En annen mulighet er å en gang i uken få tilsendt blokkert e-post fra IT-avdelingen.
– Det medfører selvsagt en del ekstraarbeid, men i perioder når vi for eksempel arrangerer konferanser og venter mye e-post, gjør jeg dette, sier Fotland.