Speiler Nordsjøen i klippeveggen
De dro til Pyreneene og tok med seg et fjell hjem. Nå avslører klippeveggen hemmeligheter som gjør det mulig å skvise ut mer olje fra Nordsjøen.
Vi er med når UiB og Hydros forskningssenter for første gang benytter geologi i til å lage en reservoarmodell basert på feltdata. Studentene som denne dagen følger seniorgeolog Tore Løseth inn i Norsk Hydros CAVE har vært på feltarbeid i Spania, og samvittighetsfullt samlet inn tørre data. Nå ser de resultatet i form av en spennende tredimensjonal forestilling. Studentene bidrar med et på verdensbasis helt nytt eksperiment.
– Nå skal vi komme oss opp mot toppen, der vi ikke var. Vi ser at det blir finere lag oppover i fjellet. La oss måle tykkelsen på lagene. Se det, ja, 1, 28 meter, sier Tore Løseth, mens studentene utstyrt med store 3D-briller følger med.
Tilsvarer bergarter under havets bunn
Tidligere har det vært seismiske data som har dannet grunnlaget for forskningen i caven til Norsk Hydro. CAVE står for Cave Automated Virtual Environment, og brukes vanligvis til å vise modeller av sedimentlagene i havbunnen, noe som er svært nyttig for å bli kjent med oljereservoarene. Men denne gjengen med studenter fra Universitetet i Bergen deltar i et samarbeidsprosjekt med Norsk Hydro som gir geologiske data en ny og spennende dimensjon.
Overflaten på klippeveggen de undersøkte i Spania tilsvarer bergarter under havet på noen norske oljefelter. Disse er dannet under like forhold, og har derfor flere like egenskaper. Ved hjelp av avanserte lasermålere og GPS-utstyr bygges det opp en 3D- flate bestående av fjellets mål. Fotografi av fjellet draperes over og gir et levende og gjenkjennelig bilde av området som undersøkes.
– Detaljerte reservoarmodeller er viktig for hvert nytt oljefelt. Volum og måten brønner bores på, baserer seg på slike modeller. Tidligere ble det ikke undervist i reservoarmodellering. Vi støtter et feltkurs som gir studentene innsikt i noe som er viktig for oss. Kunnskapen er verdifull for dem, og vil gi dem fortrinn i arbeidsmarkedet, forteller Tore Løseth.
Skviser til siste dråpe
– På verdensbasis er dette en revolusjonerende metode fordi man tar med klippeveggen hjem og jobber i en detaljgrad bedre enn det man får gjort på stedet. I og med at vi kan vri på dette og se den fra alle vinkler, kan alle se det samme. Vi fjerner også feilinntrykket av dimensjonene som man får ved å stå på bakken. Dessuten er det farlig å klatre i bergveggene, og det slipper vi når vi bruker dette utstyret til å foreta viktige mål, sier Ole Martinsen, som er seksjonssjef i geologiavdelingen ved Hydros forskningssenter.
I tillegg til å være viktig for oppdagelsen og bruken av nye oljefelt, gir denne kunnskapen Norsk Hydro bedre mulighet til å utnytte de gamle feltene.
– Denne teknologien er spesielt viktig nå som feltene går over i en moden, gammel fase, og vi skal vri ut de siste dråpene. Gass og vann driver oljen bort til brønnen. Jo eldre felt, jo viktigere blir forståelsen av reservoarets egenskaper og utbredelsen av det.
Gunstig for begge parter
Ole Martinsen beskriver samarbeidet mellom Norsk Hydro og UiB som svært fruktbart. Helt siden den norske oljealderens begynnelse har universitetet forholdt seg til næringen ved å utdanne studenter innen petroleumsgeologi. De siste 15 årene er samarbeidet blitt tettere, med jobbutveksling, forskningsstøtte og feltsamarbeid mellom Universitetet og Norsk Hydro.
– Det er i dag flere hundre av UiBs tidligere studenter som utgjør kompetansen i de store oljeselskapene, sier Martinsen.
– De beste studentene fra UiB er en stor ressurs for oss, det ser vi igjen på rekrutteringssiden. Vi har en stor fordel av å være i samspill med universitetsmiljøet, de har tid og kompetanse til å gå i dybden. Det er også betryggende å være i tett kontakt med dem som driver grunnforskning og som anvender de beste forskningsmetodene.
Også universitetsdirektør Kåre Rommetveit er svært fornøyd med bedriftssamarbeidet. I tillegg til at universitetet på denne måten får tilgang til teknologi og primærdata man ellers ikke ville fått, settes grunnforskningen inn i et langsiktig perspektiv, mener han.
– Det er interessant å merke seg at grunnlaget for Hydros forskningsavdeling i sin tid ble lagt i vårt fagmiljø. Dette har vi siden hatt glede av på den måten at forskere har vekslet mellom Hydro og universitetet som arbeidsplass, og på den måten tilført begge miljøer verdifull kompetanse og oppdatering, sier Rommetveit som i denne sammenhengen ikke noen konflikt mellom den frie forskning og næringslivets behov.
– UiBs organisering av oppdragsforskningen skjermer instituttene mot faren for å danse etter næringslivets pipe.