I industrien vil det hele tiden være behov for både å forbedre eksisterende prosesser og å utvikle nye – i takt med at stadig nye anlegg bygges. Prosessteknologi er nært knyttet til olje- og gassindustrien, men det er langt fra hele bildet, understreker Eckhoff, som er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB.
– Studentene våre blir sugd ut i arbeidslivet nærmest før de er uteksaminerte. Jobbmulighetene er veldig gode. Utdanningen brukes i to ulike verdener, enten innen olje og gass, eller innen landbasert prosessindustri.
Jobber on- og offshore
Forenklet sagt er det slik at de som studerer og jobber innen petroleumsfagene har blikket på det som skjer under havbunnen, mens prosessteknologene jobber oppe i dagen, i selve produksjonssystemet.
– Det starter med olje og gass som pumpes opp og fortsetter med forskjellige typer prosessering på plattformene og deretter videre transport i rør inn til land. Prosessteknologi foregår der du ser selve fabrikken: forskjellige typer prosessutstyr knyttet sammen med massevis av rør, utdyper Eckhoff.
Men prosessteknologi utspiller seg i høyeste grad på andre områder enn behandling av råolje og naturgass. I 2004 eksporterte Norge totalt sett for 737 milliarder kroner. 244 milliarder kom fra råolje, 69 milliarder fra naturgass. Utenom råolje og naturgass eksporterte Norge altså for om lag 424 milliarder, hvorav 118 milliarder kom fra den landbaserte prosessindustrien. Da snakker vi om sånt som raffinert olje og gass, papirindustri, kjemisk industri og metallurgisk industri.
– 118 milliarder er et veldig stort tall, og ligger langt høyere enn for eksempel den totale eksportverdien av fiskeindustrien vår. Tar du prosessindustrien fra Norge, faller bunnen ut. Så vi utdanner folk som jobber i industrien både på land og i Nordsjøen.
Fysikk i bunn
I bunn for faget prosessteknologi ligger klassisk fysikk. Det handler om å gjøre noe med stoffer, for eksempel transportere dem fra ett sted til et annet, for eksempel gjennom rør.
– Da trenger man kunnskaper om strømning og trykk. I et typisk tofasesystem, som når gassen fraktes til land fra Trollfeltet, trenger man å vite hvordan man skiller propandråper fra selve gassen. Et annet viktig aspekt her er kunnskapen om energibalanse, hvordan man tar vare på varme. Dette er egentlig klassisk fysikk, slikt som studentene våre lærer på bachelornivå. Så faget vårt er ikke noe helt nytt eller annerledes, det bygger på kunnskap og forskning innen fysikk.
Stor spennvidde
Få norske utdanningsinstitusjoner tilbyr masterprogrammer i prosessteknologi, og det spesielle ved UiB er den store spennvidden på masternivå, hvor studentene kan velge mellom hele fem ulike masterprogrammer, og dermed bli spesialist innen ulike grener av prosessteknologien.
– Vi tilbyr en veldig spennende palett på masternivå, noe som har historiske grunner: Disse ulike fagmiljøene har eksistert ved UiB i en årrekke, og ble i sin tid utformet i kontakt med industrien rundt om i regionen. Vår egen region er full av prosessteknologi, understreker Eckhoff.
Prosessteknologi ved UiB har særlig fokus på den tekniske og fysiske siden av faget.
– Våre spesialiteter på masternivå er flerfasesystem, instrumentering, kjemometri, separasjon og sikkerhetsteknologi. På alle disse områdene ligger vi langt framme internasjonalt.
Sikkerhetsteknologi er Eckhoffs fagfelt, med forebygging og kontroll av gass- og støveksplosjoner som forskningsområde. Læreboken hans, “Dust explosions in the process industries”, brukes i dag verden over, og i disse dager er han i ferd med å avslutte arbeidet med en ny lærebok med bredere vinkling. Denne boken blir utgitt i USA til høsten.
– I vårt studieopplegg ligger førsteamanuensis Bjørn J. Arntzens fag forbrenningsfysikk i bunn. Spørsmålene er blant annet: Hvordan skal vi unngå eksplosjoner og branner? Og hvordan skal vi gå fram når ulykken først er ute? Dette er spørsmål av vital betydning for prosessindustrien generelt og olje- og naturgassrelatert prosessindustri spesielt.
Begrenser eksplosjoner
Roy Atle Simonsen og Hans Tore Johannessen er begge helt i sluttspurten på masterprogrammet i prosessteknologi, sikkerhetsteknologi. De har sikret seg en bred utdannelse, med god innsikt i både prosess og sikkerhet.
– Vi har drevet mye med eksperimenter, og eksplosjoner er jo spennende i seg selv. Så vi vet hvordan eksplosjoner arter seg, noe som er nødvendig med tanke på forebygging og kontroll. Sikkerhetsteknologi handler om risikohåndtering, å drive konsekvensanalyser med tanke på å bygge og drive sikkert, forklarer Simonsen.
– Det dreier seg om å begrense branner, eksplosjoner og gasspredninger. Jeg skriver masteroppgave om kullstøveksplosjoner, Hans Tore skriver om eksplosjoner i metallstøv. Formålet for oss begge er å implementere våre funn i et nytt simuleringsverktøy for støveksplosjoner. Når det gjelder eksplosjoner er det en god del overlapping, så vi kan gasseksplosjoner også, utdyper Johannessen.
Ekstra gulrot
Å få seg jobb som utdannet prosessteknolog er den minste kunst, ifølge de to. Johannessen er innkalt til intervju til to ulike stillinger, mens Simonsen allerede har fått seg en spennende konsulentstilling i næringslivet.
– De aller fleste har fått seg jobb allerede før de er ferdig utdannet. Jeg har valgt dette faget ut fra interesse, men det er selvfølgelig en ekstra gulrot at jobbmulighetene er så bra, understreker Roy Atle Simonsen.