Marmorerte bokhistorier

Nå er riktignok ikke denne snokingen i samlingene helt uten mål og mening. Spesialsamlingen har gjennom mange år formidlet historier om bokpapir og bokkunst på vår instagramkonto, og gjennom det blitt en del av et verdensomspennende faglig fellesskap med andre spesialsamlinger, med museer, bibliotek, konservatorer og kunstnere. Fokuset i denne formidlingen er på boka som et estetisk og kunstnerisk objekt, og da særlig på den lange historien om marmorerte bokpapir og bokomslag.

Marmoreringskunsten oppsto i ulike former i Japan og Kina for ca. tusen år siden, men de teknikkene som fortsatt brukes i dag ble utviklet i Persia, der det finnes bevarte eksempler fra 1400-tallet.

Kort fortalt, papirmarmorering gjøres ved å bruke et stort kar, vannbad, der det tilsettes olje- eller vannfarger, sammen med fortykningsmiddel som gjør at fargene bindes og flyter på overflaten i karet. Ved å bruke pensler, kammer og andre redskap lages det mønstre i fargene i karet, et stort papirark legges på overflaten og trekker til seg fargemønsteret.

Marmoreringskunsten spredte seg til Europa i løpet av 1600-tallet, og det var europeiske bokbindere som utviklet teknikkene med å bruke marmorerte papir til bokdekorasjon, da særlig som forsatspapir.

Forsatspapiret har i utgangspunktet en rent praktisk funksjon, for å binde sammen bokomslaget og de innvendige boksidene (bokblokken). Men i løpet av 1600-tallet fikk forsatspapirene en ny tilleggsfunksjon, som dekorative og kunstneriske åpenbaringer for vordende lesere av bøkene. I samme periode ble marmoreringsteknikken også for første gang brukt til å dekorere kantene (snittene) på bøkene.

Gjennom 350 år med europeisk papirmarmorering har det blitt utviklet en mengde distinkte tradisjoner i marmoreringsmønstrene, sammen med en mer eller mindre presis terminologi for å kategorisere de ulike uttrykkene og de nasjonale tradisjonene. Samtidig forteller bruken av eksklusive marmorerte forsatspapir noe om den enkelte boks historie, hvorfor nettopp den boka ble verdsatt gjennom å bli dekorert med kostbart kunstpapir og like så kostbar arbeidsinnsats fra bokbinderens side.

Helt til slutten av 1800-tallet var det vanlig å selge bøker uinnbundet, i hefteform, og det var da opp til bokkjøperen å evt. få bundet inn bøkene hos en bokbinder. Ved Spesialsamlingen finnes det mange store og verdifulle boksamlinger donert av boksamlere, og det er fascinerende å se hvordan boksamlerne mhar fått bundet inn og ikke minst fått dekorert bøkene sine, gjerne utført med høy kunstnerisk kvalitet av en fast bokbinder.

Etter hvert som marmorert og dekorert papir kunne masseproduseres industrielt i løpet av 1800-tallet, ble marmorerte mønstre brukt som ferdigtrykte bokomslag, og ikke minst som omslag på skrivebøker, notisbøker og protokoller. Parallelt med at håndverkstradisjonen ble opprettholdt av tradisjonsrike bokbindere, kunne marmorerte bokpapir bestilles ferdiglaget fra papirforhandlere, ofte trykket på glinsende papir.

En bokbinder som i stor grad benyttet seg av ferdigtrykket marmorert papir var Ole Andreas Skaar (f. 1871). I 1897 etablerte Skaar bokbinderverksted i Dale i Sunnfjord, nesten 16 mil nord for Bergen. På tross av at det fantes flere bokbindere sentralt i Bergen, fikk Skaar fast kontrakt som bokbinder for Bergens Museum like etter århundreskiftet.

Museet sendte store mengder uinnbundne bøker, hefter og aviser med lokalbåten til Sunnfjord, og fikk båtlaster med bokkunst i retur. Som nevnt, Skaar laget trolig ikke marmorert papir selv, men kjøpte ferdigtrykket papir som han benyttet både som bokomslag og forsatspapir. I hyllene ved Spesialsamlingen er det fortsatt bevart store mengder av Skaars fargesprakende bokbinderkunst.

Følg Spesialsamlingens formidling av marmorerte papirer og bokkunst på @uib_ubbspes på Instagram.