Julestuen er en svært gammel tradisjon både i Bergen og i Norden for øvrig. Festen kan beskrives som en blanding mellom våre dagers julebord og romjulstidens selskaper. Enkelte mener den har sitt utspring i førkristen tid, mens andre mener at den har sitt opphav i de katolske våkenettene før helligdagene. Også tidspunktene for selskapene varierer. Det vanligste var antagelig å feire julestue mellom andre- eller tredjedags jul og frem til Helligtrekongers dag (5. januar). Andre hevder imidlertid at julestuene ble holdt helt fra desember måned og frem til 2. februar.
Julestuene ble avholdt både på vertshus og i hjemmene. Og det var alkoholen og leken som sto i sentrum, mens maten kom i andre rekke. Stort sett ble det drukket tett. Enkelte kilder forteller at det gjerne ble rullet inn flere tønner med hjemmebrygget øl til fri avbenyttelse før festen kunne starte.
Selve underholdningen i selskapene var vel det vi i dag ville kalt ganske uskyldig. Håndbak og «rævkrok» var vanlige «sportsøvelser». Sangleker, utkledning, gjette- og panteleker og blindebukk var også populære aktiviteter. Julestuene var dessuten en av de få offentlige anledningene hvor også ungdommer kunne treffes. Det var nemlig en utbredt oppfatning på 16-1700-tallet at julen var en tid hvor det var litt mer «lovlig» å slå seg løs enn resten av året.
På grunn av den løsslupne stemningen i selskapene, prøvde naturlig nok styresmaktene gjentatte ganger å gjøre slutt på julestuene. Julestuen og ulike juleleker ble, uten virkning, forsøkt forbudt både i 1629 og i Christian 5.s norske lov 1687. Etter at den pietistiske kong Christian 6. kom til makten i 1721, ble kampen mot julestuene ytterligere intensivert. I 1726 ble det utstedt en dansk plakat (politisk bekjentgjørelse) som svartmalte julestuene. Her ble festlighetene omtalt i svært negative vendinger. Blant annet ble det hevdet at julestuene medførte drukkenskap og umoral. Dessuten ble festlighetene satt i forbindelse med hasardspill, lotterier, prostitusjon og utkledde personer som laget bråk i Københavns gater. Kun et par år senere, i 1735, forsøkte man atter å forby julegilder, juleforlystelser og julestuer i Danmark-Norge.
Midt i denne pietistiske kampen mot julestuene, ble det utgitt en svært så populær komedie som også gjorde narr av festlighetene, nemlig Ludvig Holbergs Juele-Stue (1724). Holbergs stykke ble imidlertid en umiddelbar suksess, og under oppsettingene ble skuespillerne stadig avbrutt av publikums latteranfall. Antagelig kjente publikum seg så altfor godt igjen i karakterene.
Handlingen i Holbergs Julestue er lagt til julaften, og forunderlig mange av dagens juleskikker dukker opp i historien: Det serveres søt grøt, barna får gaver og en av husets tjenere leker julebukk utkledd i laken med to horn i pannen. Og selv om handlingen er lagt til den danske byen Ebeltoft, beskrev nok også Holberg egne minner fra sin barndoms by Bergen.
Selve intrigen i komedien er enkel: Den gamle Jeronimus er gift med unge Leonora. Hennes unge beiler Leander holder julestue slik at de to kjærestene kan møtes. Mens gjestene leker blindebukk, klarer Leonora å forsvinne med sin unge elsker. Deretter bryter det ut et slagsmål som fører til at hele selskapet blir arrestert av byens vektere.
Jeronimus bror, en av stykkets markante personligheter, beskriver vel både myndighetenes og Holbergs syn på de umoralske julestuene når han utbryter: «Gid jeg hadde en daler for hver pikes jomfrudom som er gått av stabelen ved slike leiligheter». Til tross for myndighetenes gjentatte forbud mot julestuene, finnes det likevel eksempler på at julestuene forstyrret natteroen til langt opp i 1780-årene.
Litteratur:
Bakken, H. S.: Holbergs julestue. I: Bergens Tidende 29. november 1952.
Edvardsen, Henning: «Stjerneguttradisjonen i Norge og en kort beskrivelse av skikken andre steder i verden…» Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 138. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1993.
Holberg, Ludvig: Julestue. Kbh. 1724.
Julestuen (I: Danmarkshistorien.dk.: https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/julestuen-danske-juletraditioner-i-1600-og-1700-tallet/)
Placat om Jule-Stuers, Spille-Stuers, Natte-sædes, Masquerens samt andre forargelige insolencers Afskaffelse i København og Christianshavn, 20. dec. 1726.( http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/placat-om-jule-stuers-spille-stuers-natte-saedes-masquerens-samt-andre-forargelige-insolencers-af/)
Forordning om Sabbatens og andre helligdages tilbørlige helligholdelse, 12. marts 1735 (I Danmarkshistorien: http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/forordning-om-sabbatens-og-andre-helligdages-tilboerlige-helligholdelse-12-marts-1735/)
Wiers-Jenssen, Hans og Haakon Hougen: Stjernespill og stjernesang i Norge. ”Norvegia Sacra” 1921 og 1937.
