Spesialsnop: Skeive juletradisjoner

I 2018 markerte vi juletiden i spalten vår i På Høyden ved å presentere den såkalte “julestuen” som var en arena for fyll og umoral.

Bjørn Bagge fortalte da:

«Julestuene ble avholdt både på vertshus og i hjemmene. Og det var alkoholen og leken som sto i sentrum, mens maten kom i andre rekke. Stort sett ble det drukket tett. Enkelte kilder forteller at det gjerne ble rullet inn flere tønner med hjemmebrygget øl til fri avbenyttelse før festen kunne starte. Det var nemlig en utbredt oppfatning på 16-1700-tallet at julen var en tid hvor det var litt mer «lovlig» å slå seg løs enn resten av året.»

Fant dokumentasjon

Har det alltid vært slikt og for alle at festligheter i juletider var mer utagerende enn andre? At man kunne godta annerledes moral og oppførsel?

På Spesialsamlingene har Skeivt arkiv dokumenter som beviser dette fra et, ja, skeivt perspektiv.

Det er kanskje ikke mange som kjenner til at det finnes en helt egen kategori dokumenter i Skeivt arkiv som handler om skeiv julefeiring. I mange tradisjonelle fremstillinger av julen står den heterofile kjernefamilien i sentrum – og det er også en del av det kommersielle budskapet som fremmes den dag i dag. Den «ideelle» julen er å tilbringe tid med de man er vokst opp med og i slekt med. Men for dem som ikke har et godt forhold til familien sin, eller deler av den, blir julen ofte en vanskelig høytid.

Julen er svært fokusert på tradisjoner, og da ofte også tradisjonelle familier. De som har en utradisjonell familiestruktur, passer ikke alltid inn i forventningene om hvordan julen skal se ut. Derfor har valgte familier, vennskap og forhold utenfor den tradisjonelle familiestrukturen vært en viktig del av den skeive juletradisjonen. I tillegg har det også vært viktig (og gøy!) å skape ting som viser at julen kan se annerledes ut enn den er fremstilt i de fleste historiske kilder.

I Skeivt arkiv har vi i ulike arkiver fått inn dokumenter som viser litt av hvordan skeiv julefeiring har sett ut.

Leker med juletradisjonene

For mange, både skeive og streite, har Comtesse von Lüderitz, aka Daisy Sælen Hafstad sine førjulsshow vært en kjærkommen tradisjon. Hafstad har siden 1990-tallet vært en viktig forkjemper for homofile og transpersoner og ikke minst spilt en viktig rolle for å spre campkultur og skeiv kultur gjennom sitt virke som artist. I en revy som setter kjønnsroller på hodet, feirer camp- og dragkultur og leker med de populærkulturelle juletradisjonene som Bambi, Tre nøtter til Askepott og Jakten på julestjernen, viste Comtessen i flere år på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet at jul ikke er synonymt med stiv tradisjon og andektig lytting til sølvguttene – selv om hun gjerne både svingte seg i kretsen og neiet, og bukket.

Det er ikke bare populærkulturelle tradisjoner som har blitt gjort om i en skeiv kontekst. Selv om julenissen tradisjonelt sees som en rotund, eldre mann med hvitt skjegg og posete røde klær, mangler det ikke på mer vågale tolkninger av denne relativt universelle figuren. Tidsskriftet Løvetann publiserte i nummer 6/1992 artikkelen “Lærmenn under juletreet” om den da nye boken Tom of Finland Retrospective, som årets julegave for “invidde”. Og i tilfelle det skulle være noen tvil om at også den internasjonalt kjente kunstneren Tom of Finland kunne omfavne den typiske jule-estetikken, inkluderte tidsskriftet en av illustrasjonene at en lettkledd nisse med lærstøvler.

Jul og familie

Også til dette med jul og familie. Heftet “Lykken er. Sanne historier fra virkeligheten” ble trykket av det lesbiske trykkeriet Sfinxa på slutten av 1970- eller starten av 1980-tallet. Heftet går gjennom en rekke ulike situasjoner i et vanlig lesbisk liv på denne tiden med ironiske titler i formen “lykken er....”. I et av utsnittene fra heftet, ser du en tegning som viser en ulykkelig lesbe på kjøkkenet med sine ulykkelige (heterofile) foreldre. Ute i stuen sitter partneren hennes, fornøyd med å ha sluppet unna selve middagen og den sinte, heteronormative familien, fremstilt som tradisjonell med mor i forkle. Eller kanskje det kan tolkes annerledes?

Lesbisk bevegelse brukte ikke bare visuelle kunstformer for å kommentere på de normative forventningene til julefeiring. Julesangen «Tragiske jul, lesbiske jul» har vært å finne i både tidsskriftet Lavendelexpressen og arkivet etter Lesbisk rørsle i Telemark. På Kvinnekafé 2017, som ble arrangert i forbindelse med utstillingen Skeivt uteliv, kunne lesbisk aktivist Inge Ås fortelle foranledningen til sangen:

«Denne sangen ble laget på Valkyrien restaurant i Oslo etter et møte, halvveis ned i pils nummer 2. Noen hadde hørt at Dagbladet hadde utlyst julesang-konkurranse. Og vi syntes det var passende å bidra med en lesbisk julesang. Den ble sendt inn, undertegnet "Lesbisk julegruppe".»

Hele forhistorien, reaksjonene på sangen og selvsagt alle versene i allsang kan du få høre på skeivtarkiv.no.

Nikk til stereotypien

Det er ikke bare 70-tallets lesbiske aktivister som kommenterte på den tilsynelatende motstillingen mellom å leve lesbisk og en lykkelig familiejul. Også Linda Eide har beskrevet, med nikk til det kjente og tragiske juleeventyret (av en kanskje skeiv forfatter) “Piken med tendstikkene”, utfordringene den vesle vestlandslesba møter i barndomsheimen.

Men det er selvsagt slik at historie er kompleks og ikke ensidig, og det er på ingen måte slik at alle skeive julefortellinger har et tragisk fortegn. Det var kanskje med et nikk til stereotypien om homofile menn og dekadanse at Forbundet af 1948, som primært bestod av homofile menn, arrangerte en ekstravagant nyttårsfest 31. desember 1950. Menyen, som var skrevet på fransk med danske oversettelser i liten skrift, inkluderte både Consommé de Queue de Boeuf, Saumon, Poulet Roti og det på fransk ekstravagantlydende Parfait bonne Anné, petit fours (på danske det noe mer prosasiske “is – frugt”). Hver rett hadde selvsagt tilhørende vin, og bordsetet ble avsluttet med “Cafe - ægte mocca”. På motgående side av programmet kunne man se at Forbundet skulle underholdes av både en violinvirtuos, en skuespillerinde og en kongelig skuespillerinde. Til sluttet skulle medlemmene “danse (…) inn i det nye år”. Programmet finnes i Kim Frieles arkiv.

Lagde gaveforslag til homofile

Det amerikanske tidsskriftet The Ladder ble gitt ut av organisasjonen The Daughters of Bilitis, verdens aller første lesbiske organisasjon. Skeivt arkiv har en rekke utgaver av tidsskriftet i arkivet, inkludert julenummeret 1962. Her åpner tidsskriftets redaktør Del Martin med en leder som går gjennom både tidens problemer - “earth is a planet beset with nuclear devices of self destruction”, men også tidens håp: “there is inevitable progress: the sabin vaccine, the United Nations, television, exploration of space – yes, even the homophile movement. For hope plus conflict equals progress. “

Tidsskriftet inneholder i tillegg to noveller om lesbisk kjærlighet i juletider, en nekrolog for “First Lady of the World”, Eleanor Roosevelt, referater fra åpne møter om temaer som berører homoseksualitet, og helt til slutt – en liste over gaveforslag “for a gay christmas”.

Kanskje for noen overraskende nok kan det se ut som at skeiv feiring av høytidene ved årets slutt har vært vel så variert – kanskje mer enn den tradisjonelle, heteronormative julen. Uansett har skeive felleskap vært viktige i denne familieorienterte tiden, så lenge skeive felleskap har eksistert.

Med det ønsker Manuskript- og librarsamlingen og skeivt arkiv en riktig god desember og et godt nyttår til alle. Uansett hva eller hvordan man feirer, får man håpe det inkluderer en parfait bonne anné og kanskje en sexy nisse.

God jul!