Spesialsnop: Utstillinger og forestillinger

I disse dager er Pedro Vásquez i full sving med å forberede to utstillinger i spesialsamlingenes lokaler i 1. etasje på HF-bygget.

Bergensfortellinger

På mandag skal vi markere lanseringen av den nye boken til seksjonslederen for Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket, universitetsbibliotekar Bjørn Arvid Bagge: Bergensfortellinger (Kapabel 2019). Hans bok består av historier fra Bergen som spenner over 400 år, fra 1600-tallet til 1900-tallet. Bagge har også fortalt disse historiene på den meget populære video-serien «Beretninger fra samlingene». Det vil si at det rike visuelle materialet i boken (124 historiske illustrasjoner) kommer fra Spesialsamlingene ved UBB og at dere kan se flere av dem på utstillingen som Pedro forbereder i anledning boklanseringen den 2. desember kl 15:00 på Manuskript- og librarsamlingen.

Dagen etterpå skal utstillingen demonteres.

Teatervitenskaps 50-årsjbileet

Spesialsamlingenes lokaler vil se ut som en teaterscene i påvente av den neste forestillingen. Og det er faktisk teaterscenen som Pedro bygger opp i samarbeid med Tor Trolie, professor ved Teatervitenskap, Ragnhild Gjefsen, stipendiat ved Teatervitenskap, og Tove Jensen Holmås, ansvarlig for Teaterarkivet.

Bakgrunnen for dette samarbeidet er 50-årsjubileet til Teatervitenskap ved UiB.

Utstillingen med tittel «TEATERARKIVET. Teaterhistorie – forestillingsanalyse – kunstnerisk inspirasjon» er bygd på erfaringen av disse 50 årene, fremgang i forskningsmetoder og -formål, uvurderlige kilder til norske teaters historie; fra Det norske Theater til Den Nationale Scene og fra Henrik Ibsen til Nordahl Grieg.

Jeg spurte Tor Trolie – professoren ved Teatervitenskap som har vist i sitt verk potensialet for Teatervitenskap gjennom bruk av Teaterarkivet, samt nødvendigheten av Teatervitenskap for å optimalt forvalte Teaterarkivet – å fortelle oss litt om utstillingen:

«Utstillingen er tredelt, og forestillingene vil bli belyst i den andre delen som er blitt kalt Gengangere gjennom tiden på Det Nationale Scene.

Denne delen representerer et paradigmeskift i teatervitenskap:

I tiden frem mot 1975 var det ikke mulig å tenke seg at en i teatervitenskap skulle være opptatt med analyse av teaterforestillinger. Det ble forstått som «rekonstruksjon» og det var noe man prinsipielt ikke kunne få til ettersom det i teaterforestillingen alltid ville være to parter, skuespillere og publikum. Og det siste kunne ikke rekonstrueres. En kunne med andre ord ikke få tilgang til verket.

Fra ca. 1980 begynte arbeidet med å redefinere hva teatervitenskap skulle være i Bergen. Litt etter litt fikk en flyttet fokuset fra å kun være et historisk fag, til å begynne å se på samtidsteatret. Det var ikke noe som kunne gjøres av seg selv og med en bestemmelse. Først av alt var det viktig å etablere teaterforestillingen som kunstverk i relasjon til andre kunstverk. Dette arbeidet resulterte i at man «dissekerte» forestillingen og «satte den sammen igjen». Resultatet av dette arbeidet ble et historisk og systematisk studium av teaterforestillingens virkemidler.

Det ble bygget opp en betydelig kompetanse innen feltet som først og fremst ble benyttet på samtidsteatret og til å lære opp studenter i analyse av virkemidlene i teatret. Da vi hadde isolert for eksempel skuespillernes teknikk, var det også nødvendig å se på den gjennom historien. Slik ble det også nødvendig å trekke inn regikunstens teknikk og historie, og til slutt å supplere med både dramaturgi og scenografi. Kunnskapen og innsikten i disse enkeltområdene i teaterforestillingen kunne så igjen benyttes som bakgrunn til både kritikk og analyse av teaterforestillinger.

Denne utstillingen baserer seg altså på innsikten som en har utviklet innen teatervitenskap og som er nødvendig for å forstå og formidle kunnskap om teater. Utstillingen trekker veksler på de systematiske delene av en teaterforestilling, men det er også viktig å understreke at kunnskapene om teater ikke bare er teoretiske. Det er en dyd av nødvendighet at en også har en forståelse av hvordan teater fungerer i praksis. I Teaterarkivet vil man finne at uten forståelse av hvordan teatret fungerer i praksis, vil det være vanskelig å skille det ene materialet som mer relevant enn et annet. Uten teaterforståelse vil det ikke være mulig å se hva som skiller den ene oppsetningen fra den andre.»

Universitetsbiblioteket i Bergen kan være glad og stolt over at vi skal arve skattene som Teaterarkivet har forvaltet. Men Tor Trolie peker på viktigheten av å koble arkivarbeid med faglig kunnskap, og implisitt markerer han på den beste måten at 50-årsjubileet ikke må sees som enden av en lang vei, men som et krysningspunkt for fortsettelsen med det faglige arbeidet med teaterforestillingene i sin synkroni, men også i diakronien som er bevart i Teaterarkivet.

Vi håper at mange vil komme og se utstillingene som Pedro forbereder; og at mange skal fortsette å bruke Teaterarkivet og samtidig studere Teatervitenskap i de neste 50 årene også.

KILDER:

- Alle Teaterbildene kommer fra Billedsamlingen og har blitt valgt av fotografen Morten Heiselberg.

- Tor Trolie forklarer arbeidet med Teaterarkivets materiale i artikkelen sin "Kontinuitet Og Fornyelse I Teatret". Teatervitenskapelige Studier 1 (januar), 23–51.