”Vi er ikke så fattige som man vil ha det til. Vi ejer uoppførte Operaer av stort Værd. Vi har Operakomponister der i utlandet som frister en kummerlig Tilværelse, fordi Hjemmet ikke kan huse dem.” (Edvard Grieg)
Grieg påpekte det selv - Norge har flere komponister som vi ikke har visst å ta vare på. Gjennom prosjektet ”I skyggen av Grieg” har Harald Bjørkøy og kolleger ved Griegakademiet for første gang dokumentert sanger av seks norske operakomponister som nærmest er ukjent.
Ikke norske nok
Etter flere års møysommelig innsamlingsarbeid, systematisering og bearbeidelse ga Harald Bjørkøy, Hilde Haraldsen Sveen, Signe Bakken og Jan Hovden nylig ut ”Shadow songs” som har fått toppkarakterer av kritikerne.
– Disse komponistene har vært totalt borte fra et hvert repertoar, og det er vanskelig å forstå, for her er det svinaktige mange vakre sanger, smiler Bjørkøy, som blant annet har mottatt Grieg-prisen for sine konserter og CD-innspillinger med Griegs sanger.
Nå har han grepet fatt i komponister fra Griegs samtid, og som i likhet med ham dro til Leipzig for å studere. De skrev operaer i senromantisk stil og ble toneangivende i norsk musikkliv i sin generasjon, men har siden blitt glemt eller bare så vidt nevnt i musikkhistoriske leksika.
– Man kan jo tenke ”Hvem har bestemt at vi ikke skulle få høre dette?”. Jeg tror det skyldes dels at Grieg tok all oppmerksomheten, og dels at ingen av disse laget verk som var ”norske” nok. Tonespråket til disse seks komponistene er mer preget av som helter som Hugo Wolf, Robert Schumann, Johannes Brahms og Richard Strauss, forteller Bjørkøy.
Suksess med drama i grisebingen
Selv kom Bjørkøy på sporet av sangskatten da han sammen med 170 aktører i regi av Trønderoperaen bestemte seg for å sette opp ”Thora på Rimol”. Dette er en opera av Hjalmar Borgstrøm, en av komponistene representert på platen. Plottet er hentet fra Snorres saga om Thora som gjemte sin elsker og venn Håkon Jarl under en grisebinge da bøndene ville drepe ham. Etter å ha hatt to oppsetninger i Trøndelag, har forestillingen nå blitt booket inn til den nye operaen i Bjørvika. Premieren i hovedstaden er satt til 22. november 2008.
Dette beviser at verk som tidligere har blitt oversett eller uglesett, heldigvis kan få den statusen og oppmerksomheten de fortjener, mener Bjørkøy.
– Etter ”Thora”, fant jeg ut at Borgstrøm og hans samtidige komponister også måtte ha flotte sanger på samvittigheten, og det stemte virkelig. Responsen da vi testet materialet på studentene på Griegakademiet, tydet også på at dette var gull. Nå er det mange av de unge som ønsker sangene på repertoaret, forteller Bjørkøy og sier at foruten de som er utgitt på cd’en har de med hjelp av studentene dokumentert om lag 70 sanger til eget arkiv.
Ut i verden
Sangene handler i følge Bjørkøy om livet i sin alminnelighet, kjærligheten - og veldig lite om døden. De ble nok laget til husbruk, men er for avanserte både for pianisten og sangeren til at de i sin tid ble populære i vanlige hjem.
– Vi har imidlertid veldig lyst til å få disse ut over landegrensene. Vi har generelt vært for dårlige til å eksportere norske komponister. Selv om Grieg er verdenskjent, er sangene hans nesten ikke gitt ut med fonetisk skrift på norsk slik at amerikanere eller japanere eller andre kan synge dem på norsk slik mange ønsker. På sikt ønsker vi å gi ut en noteantologi som kan brukes internasjonalt, og vi serverer gjerne sangperlene på konserter. Problemet er bare å få tid til å arrangere dem, sier Bjørkøy, som i hvert fall frem til jul er fullbooket med julekonserter.
