Språk- og lesevansker sitter i tinningen
Ny teknologi har vist at et av områdene i hjernen for språk, tinning-lappen på venstre side, er for lite hos dyslektikere, slik at nervecellene ikke klarer å arbeide fort nok. På bakgrunn av dette er det utarbeidet et treningsprogram som snart skal prøves ut på barn i Vestlandskommuner. Den markante utviklingen innen kognitiv nervovitenskap kan en lese mer om i to internasjonalt anerkjente fagbøker, som UiB-professor Kenneth Hugdahl er redaktør for.
UiB har markert seg sterkt innen hjerneforsking, og da særlig på området kalt kognitiv nervovitenskap. Her er man opptatt av sammenhengen mellom kognitive prosesser som språk, hukommelse og oppmerksomhet, og hjernens struktur og funksjoner. Ved hjelp av blant annet fMRI-teknikk (functional Magnetic Resonance Imaging) kan man se hvilke områder i hjernen som er aktivert ved ulike mentale utfordringer. Språklige oppgaver løses av nerveceller i den bakre, øvre delen av tinning-lappen på venstre side. Hos majoriteten er dette området større i den venstre hjernehalvdelen enn i den høyre, men hos dyslektikerne har man sett at de er like store.
Treningsprogram fra USA
– Når området er for lite, er nervecellene for få eller de har en annen organisering. Lesing eller skriving kan dermed bli vanskelig på grunn av «kødannelser» og omstokkinger. Nervecellene kan imidlertid trenes opp til å mestre oppgaven bedre, og vi samarbeider nå med en forskergruppe fra USA som har utviklet et slikt treningsprogram, forteller professor Kenneth Hugdahl, leder for fMRI-gruppen i Bergen, som i norsk og nordisk sammenheng er pionerer innen forskning på dette området.
Spesialpsykolog Sonja Ofte på Eikelund kompetansesenter, vil sammen med sin kollega Turid Helland, prøve ut dette opplegget på barn i fem-seks års alderen fra kommunene Haugesund, Førde, Kvinnherad, Osterøy og Fræna. Prosjektet starter høsten 2003 og vil vare i fire år. Ved hjelp av fMRI skal man studere virkningen over tid.
Hugdahl er redaktør for bøkene «The asymmetrical brain» og «Experimental methods in Neuropsychology» som nylig kom ut på amerikanske forlag. Her skriver forskere på topp internasjonalt nivå om den nye utviklingen på feltet. Flere av kapitlene omhandler lese- og skrivevansker.
Schizofreni og språk
Økt kunnskap innen kognitiv nevrovitenskap betyr også at man bedre kan forstå hva som skjer når slagpasienter mister språket, eller når mennesker utvikler psykiske lidelser.
– Nå vet man for eksempel at schizofreni er koblet til det samme området av hjernen som har med språk å gjøre. Hos disse pasientene er nervecellene i venstre tinning-lapp ute av funksjon. De har dermed et dårligere redskap til å kommunisere med, og får derfor problemer med å forholde seg til omgivelsene. Men selv om dysleksi og schizofreni har sammenheng med forstyrrelser i samme hjerneområde, er det selvfølgelig vidt forskjellige kliniske fenomener, understreker Hugdahl.