Omtrent hver tredje nordmann har tatt høyere utdanning. På det nye Stortinget er det mange flere, viser data den liberale tankesmien Civita har samlet.
Ifølge beregninger de har gjort, basert på den gjennomsnittlige junimålingen til pollofpolls.no, vil 82 prosent av representantene på Stortinget i perioden 2017-2021 ha høyere utdanning. Blant nordmenn over 16 år har 32,9 prosent høyere utdanning, skriver Khrono.
— 82 prosent av politikerne på Stortinget mot 32,9 prosent er en sterk skjevfordeling, sier rådgiver Eirik Løkke i Civita, som har gjort beregningene.
En med doktorgrad
I oversikten er alle som har minst ett studiepoeng, fullført grad er ikke et krav. I perioden 2013 til 2017 var det kun Høyres Kristin Vinje som hadde doktorgrad på Stortinget.
I neste periode blir det også bare en med doktorgrad på Stortinget og det er prorektor ved NTNU Ålesund, Marianne Synnes (H).
Senterpartiets Geir Arild Espnes, professor i helsevitenskap fra NTNU, lå lenge an til å komme inn som andremann for Senterpartiet i Sør-Trøndelag men lyktes ikke.
Representasjonsproblem
Løkke mener ujevnheten til dels kan forklares med at mange av velgerne er eldre enn den jevne stortingsrepresentanten.
— Ser man på representantene under 40 år og befolkningen under 40, er det mye likere. Det er mange som fremdeles lever som ikke var en del av utdanningsrevolusjonen på 70-tallet, men høyere utdanning som parameter er helt klart skjevfordelt, sier Løkke.
Han mener det kan bety at folket ikke er godt nok representert.
— Jeg tenker at det kan være et problem hvis man har for mange mennesker som tenker for likt. Jeg mener i hvert fall det blir et problem hvis vi skulle få et Storting uten noen representanter med høyere utdanning, sier Løkke.
FrP nærmest folket
Men det blir ikke tilfellet, i alle fall ikke i år.
I 2009 hadde 72 prosent av folkets representanter høyere utdanning mot årets 82 prosent. Det er en økning på 10 prosentpoeng over to stortingsperioder. I Stortinget fra 2013 til 2017 hadde 81 prosent av representantene høyere utdanning.
Civita har laget en oversikt over partienes representanter, som viser at Fremskrittspartiet (Frp) er det partiet som kommer nærmest folkets andel, med rundt 56 prosent av stortingsgruppa som har ett eller flere studiepoeng.
(Siv Jensen da hun talte på Fremskrittspartiets valgvake. Foto: Brage Lie Jor)
— Frp er jo et parti med flere kremmere, folk med næringslivsbakgrunn. Det er ganske gjenkjennelig hos Fremskrittspartiet, hva de vektlegger. De har også veldig lav oppslutning blant akademikere, sier han, og legger til:
— Er du akademiker og stemmer Frp er du nærmest «persona non grata», de er ofte uspiselige i akademiske kretser.
Arbeiderpartiet (Ap) har den stortingsgruppen med raskest vekst i andelen med høyere utdanning. Kristelig Folkeparti har ingen i sin gruppe uten høyere utdanning, mens både Senterpartiet (82 prosent) og Sosialistisk Venstreparti (75 prosent) har høyt utdannede stortingsgrupper, ifølge Civita.
Grafikk: Civita
Høyre høyt oppe
Blant småpartiene med få representanter blir det store utslag. For eksempel er andelen med høyere utdanning som sitter på Stortinget for Rødt på 100 prosent - fordi de kun har én representant, Bjørnar Moxnes, og han har en master i sosiologi.
Høyre er det av de største partiene som virkelig har en høy andel med studiepoeng, hele 95 prosent. Løkke mener ikke det er så spesielt.
— Høyre har vært kjent for å være et utdanningsparti, som har lignende sosial bakgrunn som dem de representerer. Så at Høyre har stor andel utdannede er kanskje mer som forventet, men Arbeiderpartiet har den største økningen, påpeker Løkke, som mener det er oppsiktsvekkende.
— Det kan hende det er noe av grunnen til at de har gjort et så dårlig valg, at velgerne deres føler de ikke kan identifisere seg med dem, fortsetter han.
Ikke udelt negativt
Løkke legger likevel vekt på at det ikke er udelt negativt dersom stortingsrepresentantene har høyere utdanning.
— Det er mange fordeler ved å være høyt utdannet, når man har en jobb som krever at det er ting man skal sette seg inn i og lære, men nå snakker vi om store forskjeller. Noen ganger er det fordeler med å ha et blikk som ikke er likt alle andres, sier han, og utdyper:
— Det er fortsatt kjempefordeler å ha byråkrater som kan regne, men dersom representantene kun er de rikeste, smarteste og flinkeste med akademisk bakgrunn, så er det en dårlig oppskrift på et representativt Storting.
