Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Statusrapporten for lokalt HMS-arbeid viser at 30 prosent av enhetene fortsatt mangler grunnleggende HMS-rutiner og årlige medarbeidersamtaler. Tiltak for å bedre arbeidsmiljøet blir gjerne glemt når enhetene står overfor omstillingsprosesser.
- Det er et tankekors at de enhetene som opplever endringer i rammevilkårene, for eksempel gjennom sammenslåinger, ofte utsetter HMS-aktiviteter i påvente av nye signaler og strategier. Omstillingsprosesser er gjerne preget av usikkerhet og dermed er det ekstra viktig å sørge for god informasjonsflyt gjennom medarbeidersamtaler og HMS-møter, sier direktør ved HMS-avdelingen Olav Vindedal. Olav Vindedal forteller at man først antok at behovet for medarbeidersamtaler, HMS-runder,HMS-planer og HMS-møter er mindre hos de små enhetene og at det var dem som ikke fulgte disse rutinene. Det går imidlertid klart frem av materialet at det ikke er størrelsen det kommer an på. Han viser imidlertid til at enhetene i rapporten for 2003 har kommet med mange flere utfyllende kommentarer enn tidligere. Dette blir sett på som svært positivt fordi det viser en bevisstgjøring i forhold til sitt eget arbeidsmiljø. Helse, miljø og sikkerhetsavdelingen, Personal- og økonomiavdelingen og Eiendomsavdelingen har tett beslektede arbeidsfelt, og ansvarsfordelingen kan lett oppfattes som uklar. Direktør for PØA, Kjell Bernstrøm, forteller at man derfor har foreslått at HMS-avdelingen rendyrkes som bedriftshelsetjeneste fra høsten, og EIA sin rolle som ansvarlig for det bygnings- og sikkerhetsmessige aspektet og PØAs rolle som sentral arbeidsgiveravdeling og ansvarlig for oppfølging av en samlet personalpolitikk tydeliggjøres.
Statusrapporten for lokalt HMS-arbeid er basert på enhetenes egenevaluering. Konklusjonen er at tallene signaliserer stagnasjon. Fremdeles er det nær en tredjedel som ikke har de HMS-aktivitetene som er pålagt dem. Det har altså ikke vært noen forbedring fra i fjor.
”Kan ikke skylde på noen”
- Vi sammenlignet de 21 enhetene som er i en omstillingsprosess med 73 enheter som ikke er det, og så da en tydelig forskjell. Tross skjerpede krav til samhold og samhandling i slike perioder er det altså lett å utsette HMS-arbeidet, sier Vindedal.
- Er stagnasjonen i HMS-arbeidet og ”avsløringen” om at dette gjerne blir glemt i vanskelige perioder noe som HMS-avdelingen eller Personal- og økonomiavdelingen må ta selvkritikk for?
- Vi kan vel ikke skylde på noen, men det er viktig at enhetene blir enda mer obs på å ivareta menneskelige hensyn i omstillingsprosesser. Enheter som blir berørt av dette arrangerer gjerne flere planleggings- og informasjonsmøter knyttet til den aktuelle situasjonen, men de ansatte har også behov for de grunnleggende HMS-aktivitetene i denne perioden, sier Vindedal.
Samba på mat.nat
- Jeg vil også understreke at man har satt i gang tiltak som for eksempel samarbeidsavtalen mellom HMS-avdelingen og mat.nat, kalt Samba. Det uttalte hovedmålet er at alle instituttene etter prosjektperioden skal oppfylle minimumskravene til systematisk HMS-arbeid. I 2005 vil vi sannsynligvis gi tilbud om et tilsvarende opplegg til Det medisinske fakultet, opplyser HMS-direktøren, som slutter til sommeren for å gå over i pensjonistenes rekker.
HMS blir bedriftshelsetjenste
- Slik ønsker vi å få til en bedre integrering av oppgavene og en mer entydig grenseflate mot resten av organisasjonen, sier Bernstrøm.
Statusrapporten for lokalt HMS-arbeid skal opp på styremøtet 3. juni.