I strukturmeldingen, «Konsentrasjon for kvalitet» (Meld. St. 18 (2014-2015)), foreslo regjeringen at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres med en basisdel og en resultatbasert del.
Men det ble varslet at regjeringen ville komme tilbake til endringer i resultatbaserte indikatorer. Disse indikatorene skal endres og iverksettes endringene kommer i statsbudsjettet som blir offentlig torsdag.
Spente på konsekvenser
— Vi er spente på resultatet av at Kunnskapsdepartementet vil presentere ny finansieringsordning direkte i statsbudsjettet, uten å drøfte konsekvenser med institusjonene på forhånd, sa styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Vidar Haanes til Khrono, tirsdag.
— Jeg forstår at sektoren er spent, responderer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Khrono, og han legger til:
— Det har vært stor enighet om indikatorene i forkant. Men det er først med statsbudsjettet nå at både vi og institusjonene får se hvordan dette vil slå ut i budsjettene, så derfor skjønner jeg at de er spente.
Stramt budsjett
Isaksen trekker også fram at det fra mange hold skrives at man forventer et stramt budsjett, noe han selv mener er fornuftig.
— Dette er jo det fjerde budsjettet vi som regjeringen har laget helt eller delvis. Jeg synes kanskje er mest interessant å se på satsinger over tid, og ikke enkeltbudsjetter eller enkeltsatsinger.
— Blir sektoren fornøyd med deg etter at budsjettet er offentlig?
— Jeg tror budsjettet er godt og forutsigbart for sektoren. Det ligger en langtidsplan til grunn for våre satsinger, og vi har vært tydelige på at lærerutdanning og strukturreform er viktige for oss, og dette vil man finne igjen også i i dette budsjettforslaget, sier Isaksen.
Noen nye, endrer andre
I en melding som ble lagt ut på departementets hjemmesider i sommerferien, skriver Kunnskapsdepartementet at regjeringen vil komme tilbake til insentivstyrke på indikatorene og uttelling for de nye og noen endrede indikator i statsbudsjettet for 2017.
Indikatorene som er nye er indikator på Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og på uteksaminerte kandidater. Indikator på doktorgradsstudenter beholdes, men det blir åpen budsjettramme. Det betyr at det ikke lenger blir konkurranse mellom institusjonene på denne budsjettposten. Regjeringen har varslet at de utvider dagens EU-indikator og at de skal justere det som blir kalt publiseringsindikator.
Det er altså de konkrete utslag av endringer rundt disse indikatorene som ikke har vært drøftet med sektoren i forkant, og som mange nå venter spent på.
I dag er studiepoengproduksjon en svært viktig inntektskilde for institusjonene. Hvis regjeringen bestemmer seg for å ta en prosentvis stor del av denne «potten» og legge den til indikatoren «kandidatmåltall», kan dette får store konsekvenser for flere universiteter og høgskoler.
Vidar Haanes i UHR (bildet over) peker på at noen institusjoner vil kunne komme uheldig ut - mens høyskoler/universiteter med stor andel profesjonsutdanninger, høy kandidatproduksjon etc vil kunne komme positivt ut.
Nye indikatorer for finansiering av universitets- og høgskolesektoren
I statsbudsjettet for 2017 som kommer torsdag vil regjeringen legge fram nytt opplegg for elementer i finansieringen av sektoren. Noen indikatorer er nye, noen endres, nytt blir også hvordan indikatoren skal vektes og hvor stor betydning de skal ha. I statsbudsjettet vil regjeringen komme med det de kaller insentivstyrke på indikatorene og uttelling for hver indikator:
NY: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
- Det innføres en ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Indikatoren får lukket budsjettramme. Med lukket budsjettramme får institusjonene uttelling ut fra egne resultat og ut fra de andre institusjonenes resultat. Indikatoren skal gi insentiv til mer samspill med arbeids-, samfunns- og næringsliv.
NY Uteksaminerte kandidater
- Det innføres en ny indikator for antall uteksaminerte kandidater. Indikatoren får åpen budsjettramme. Det betyr at jo bedre den enkelte institusjon gjør det på indikatoren, jo mer får de i bevilgning, uavhengig av resultatene til de andre institusjonene. Indikatoren skal gi insentiv til tettere oppfølging av studentene og økt gjennomføring.
BEHOLDER: Doktorgrads-kandidater
- Indikatoren for antall doktorgradskandidater blir ført videre, og får åpen budsjettramme. Det har vært en stor økning i antallet doktorgradskandidater de siste ti årene, men veksten har stoppet opp de senere årene. Det er et potensial for økt gjennomføring. Åpen budsjettramme med en fast sats per kandidat, vil sikre at insentivet har en kjent styrke og det vil sikre tettere kobling mellom institusjonenes egne resultat og uttelling.
UTVIDER: EU-indikator
- EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU, dvs. inkludert blant annet utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. I dag teller kun midler fra rammeprogrammene for forskning og midler fra utvalgte randsone- og partnerskapsprogrammer. Utvidelsen vil gjøre at insentivet treffer flere sider ved internasjonaliseringen av universitet og høyskoler.
JUSTERER: Publiseringsindikator
- Beregning av publiseringspoeng i publiseringsindikatoren blir justert. Med endringene vil beregningsmetoden sikre at alle fagområder vil telle like mye, og den vil stimulere til økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Endringene gjør det vanskeligere å regne ut publiseringspoeng for hver forsker. Trolig vil det motvirke uheldig bruk av indikatoren på individnivå.
Kilde: Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
